Tilbake til nyheter

Flere tenker på pensjonen

qwert

Flere ville nå prioritert pensjonisttilværelsen foran en høyere lønn ifølge Dagbladet, som viser til en undersøkelse utført av DNB. For første gang er det en større andel, henholdsvis 36 prosen av de spurte, som ønsker en bedre pensjon, mot 33 prosent som ønsker en høyere lønn nå. I den samme undersøkelsen i fjor var det 46 prosent som foretrakk en økt utbetaling på lønnen sin, mot 33 prosent som da ønsket en tid som pensjonist med litt mer økonomisk romslighet.

DNB sin ekspert på pensjon, Bengt Olav Lund, peker på at denne endringen kan komme fra en formening om at den nye generasjonen med pensjonister ikke vil få de samme godene som er tilbudt i dag, og derfor ønsker man å spare mer for fremtiden.

De fleste er også mer bevisst på hvilke pensjonsrettigheter de har, og hvilken ordning de har gjennom sitt arbeid. I følge undersøkelsen er det imidlertid fortsatt 25% av de spurte som ikke vet hva for en pensjonsordning de har.

At flere mennesker blir bevisst på sin egen økonomi og hvordan de skal klare seg når de blir pensjonister er utelukkende positivt. Store deler av statsbudsjettet går til å dekke folketrygden, og hvem vet hvordan ordningene vil være når dagens unge skal pensjonere seg. Det er derfor viktig at man er litt fremtidsrettet og selv tar initiativet til å sjekke hvilke ordning man har gjennom arbeidet sitt. De to vanligste man ender opp med er enten en innskudds eller ytelsesbasert pensjon.

Den offentlige alderspensjonen

Har man fylt 67 år som norsk statsborger, har man rett på en pensjon fra det offentlige. Det er en tjeneste som er regulert av Folketrygdloven. Hvor mye man får vil være avhengig av flere faktorer, som blant annet hvor lenge du har bodd i Norge og hvor mye du har tjent. Grunnpensjonen, som ofte bare blir kalt G, ligger i dag på i overkant av 80 000 kroner. Basert på om man har ektefelle, er samboer eller har barn, vil man kunne få ekstra tillegg.

Alle har rett på en minstepensjon, og den vil i takt med de økte levekostnadene bli regulert en gang i året. Men en minstepensjon er kun en utbetaling som skal dekke de aller nødvendigste levekostnadene. Større oppmerksomhet og at informasjonen om pensjon er lett tilgjengelig på nett, gjør nok at mange planlegger pensjonen sin litt ekstra, for å ikke måtte leve som minstepensjonister når alderen kommer.

Selve finansieringen av pensjonsystemet i Norge baserer seg på at den arbeidende delen av befolkningen i dag, betaler for de som er pensjonister nå. Det er ofte kjent som «betal mens du jobber». Det som gjerne gjør at enkelte unge er bekymret i dag og har mer fokus på sparing til seinere i livet, er at den demografiske prognosen viser at det vil være en god del færre arbeidende mennesker i forhold til pensjonister i årene som kommer.  Noe som kan sette spørsmålstegn ved folketrydgordningen vi har.