Tilbake til nyheter

Konsumprisene stiger

fffffffffffffffffffffeeeeeeeeeeeeeeee

 

Den norske konsumprisindeksen (KPI) steg som ventet for oktober måned, men ikke så mye som flere analytikere trodde viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Stigningen sett på månedsbasis var på 0,4 prosent. Ser man helhetlig på hele året var oppgangen på 2,5 prosent. Dette lå godt under analysene fra blant annet TDN Finans som forventet en 0,2 prosents stigning for måneden og 3,1 prosent for året.

Men indeksen har fortsatt økt i verdi. Hovedårsaken til det finner man ved å se på prishoppet som skjedde med strømprisene forrige måned. De økte nemlig betraktelig fra september til oktober og økte med hele 9,7 prosent. Det er den største stigningen en har sett helt siden 2012.

Andre sektorer av KPI økte også i verdi. Her har vi blant annet tekstiler og klær som økte med ett prosentpoeng fra september til oktober. Synes du at flybillettene også har blitt dyrere, stemmer det godt. De steg nemlig med 4 prosent i den samme perioden.

Hva konsumprisindeksen?

Hvorfor skal en bry seg om utviklingen til konsumprisindeksen? Vi gir deg her en liten gjennomgang på hva den inkluderer og hvordan den blir brukt.

Konsumprisindeksen, ofte bare kalt kort for KPI, måler prisutviklingen på vanlige varer som en husholdning trenger og regelmessig kjøper. Indeksen blir derfor for eksempel ofte brukt til å måle inflasjonen i et land.

Det er Statistisk Sentralbyrå som beregner indeksen for hver måned, og det har blitt gjort helt siden 1960-tallet. Før den tid ble en lignende indeks brukt. Den var kjent som levekostnadindeksen og har sin opprinnelse fra 1914. Siden 1960 har det blitt gjort endringer og moderniseringer i måten KPI blir beregnet på, men helhetlig sett er den fortsatt nokså lik som da den ble lansert.

Hva blir den brukt til?

KPI har mange bruksområder. Som vi nevnte er den en indikator på inflasjon eller deflasjon i et land, men den brukes også ofte i lønnsforhandlinger. Øker KPI betyr det at levekostnadene også har økt, og derfor blir det naturlig å se på en lønnsforhøyelse som i hvert fall står i takt med den. I sammenheng med det blir også enkelte forretningsavtaler og utleieavtaler basert på utviklingen til KPI.

Noe av kritikken som indeksen har fått er et den ikke gir et tilstrekkelig godt bilde av hvordan økonomien for den vanlige innbyggeren er. Grunnen til det er at avgifter til staten og kommunen ikke er tilstrekkelig tatt hensyn til. Og da de har økt raskere enn mange konsumvarer som mat og klær, går det fint an å argumentere at KPI ikke vil vise det fulle økonomiske bildet for hvermansen. Men indeksen gir fortsatt et klart bilde på om økonomien har styrket eller svekket seg i en gitt periode.