En rapport fra Universitetet i Cambrige viser at Norge fortsatt ikke helt har omfavnet den relativt nye finansieringsmetoden crowdfunding, eller folkefinansiering på norsk. Det er en måte å skaffe seg ekstra kapital på som baserer seg på at flere mennesker som synes det du ønsker å gjøre høres interessant ut, gir deg et mindre beløp.
Det er som regel gründere som ønsker kapital til å sette i gang et prosjekt som benytter seg av en slik tjeneste. Ofte kan tilbakebetalingen betstå av et produkt eller tilgang på tjensten som det nystartede selskapet vil gi, i tillegg til å fungere som et vanlig lån.
Det er et godt alternativ til tradisjonelle investorer og banker, og kan også fungere som glimrende markedsresearch når man kan teste etterspørselen etter et produkt før det faktisk er produsert.
Men på tross av gode argumenter for å bruke en slik tjeneste, viser altså rapporten at Norge ligger på en sisteplass i Europa når det kommer til en slik kapitalinnsamling.
En liten del av kaken
Rapporten til Universitetet i Cambridge viser at oppstartselskaper og privatpersoner samlet inn nærmere tre milliarder euro i 2014.
Men av det beløpet gikk kun 0,8 promille til Norge. En av grunnen til det, kan være at denne formen for finansiering fortsatt er relativt ukjent for nordmenn flest, og at det finnes få norske plattformer for å kunne gjøre noe slikt.
Et annet argument er det strenge lovverket som fortsatt er gjeldende, og gjør at enkelte former for folkefinansiering som gjøres i utlandet ikke er mulig innenriks. Det har begynt å føre til en debatt om at slike forholdsvis eldre regler og lover må oppdateres for å passe inn i det moderne nettsamfunnet.
Gode tradisjonelle alternativer
Det har de siste årene vært en fallende trend med mindre oppstarter og gründeraktiviteter i Norge forhold til andre europeiske land. Det vil i seg selv være en forklaring på hvorfor Norge mottar en såpass lav andel av den totale folkefinansieringen, men det kan også være at oppstartsselskaper får møtt deres behov i tradisjonelle former via banker og investorer.
Mens det har vært og er økonomisk krise i flere andre eurorpeiske land, står den norske sektoren fortsatt forholdsvis sterkt.
Det gjør at det å skaffe seg et vanlig lån nok er lettere enn for innbyggere i andre land. Og da crowdfunding fortsatt er relativt ukjent, og en plattform som mange nok vil føle seg litt utrygg på, velger nok mange rett og slett den tradisjonelle formen for finansiering om tilbudet er der.
Les mer om: Peer-to-Peer lån (p2p lån)
