Å ta gode beslutninger om egen økonomi handler mye om å få mest mulig ut av det du har. For de fleste norske husholdninger kommer det inn en bestemt sum penger hver måned, og disse kronene skal strekke til alt fra tak over hodet og strøm i kontakten, til drømmeferier og morsomme fritidsaktiviteter. Da blir det superviktig å ha god oversikt og kontroll – slik at du virkelig får mest mulig igjen for hver eneste krone. Et enkelt husholdningsbudsjett kan være gull verdt når du skal planlegge og følge med på hvordan pengene dine brukes.
Kort sagt, et husholdningsbudsjett er en detaljert plan som viser alle pengene som kommer inn (inntekter) og alle pengene som går ut (utgifter) i løpet av en bestemt periode, vanligvis en måned. Formålet er ikke å kveles av tall, men å gi deg innsikt. Ved å sammenligne inntekter og utgifter, får du et realistisk bilde av din økonomiske situasjon. Dette lar deg se om du bruker mer enn du tjener, eller om du har rom for sparing og investeringer. Et godt budsjett er første skritt på veien til å unngå gjeldsproblemer og heller bygge en solid økonomisk fremtid.
Ordet budsjett kan være skremmende i seg selv, det er lett å se for seg kompliserte regnestykker, vanskelige begreper og lange tabeller. Mens bedrifter og det offentlige ofte må forholde seg til strenge regler for hvordan et budsjett skal se ut, har du som privatperson full frihet. Å lage et budsjett handler egentlig bare om å snekre sammen en enkel plan – et slags overslag eller en «værmelding» for hva du forventer å tjene og bruke i tiden fremover. Det viktigste er at budsjettet ditt ikke blir unødvendig komplisert; det bør tvert imot være så rett frem at det er lett å bruke og følge opp i hverdagen.
Om du er usikker på hvilke utgiftsposter som er vanlige å ha med i et budsjett, kan du gjerne ta en titt på det såkalte referansebudsjettet fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Ikke la deg skremme av alle kategoriene og tallene de presenterer – du trenger absolutt ikke å gå i samme detalj som dem. Men, SIFO-budsjettet er et supert verktøy for å få ideer, og kan også hjelpe deg med å vurdere om din egen families forbruk er på et fornuftig nivå.
Siden et budsjett handler om å planlegge fremtidige inntekter og utgifter, er det mest logisk å begynne med hvor mye penger du har inn. Når du vet hva husholdningen din faktisk har tilgjengelig, er det mye lettere å lage et budsjett som er i balanse. Altså, at du sørger for at utgiftene dine ikke blir høyere enn det du tjener. Dette gir deg et solid grunnlag for videre planlegging!
Inntekter er helt enkelt penger som husholdningen får inn på konto. Ordinær lønn og eventuell pensjon er de viktigste kategoriene, men det finnes også mange andre mulige inntekter:
Mange vil likevel velge å holde passiv inntekt fra investeringer, for eksempel utbytter fra aksjer, utenfor det vanlige husholdningsbudsjettet. Husk på at inntektene i budsjettet skal være penger som du forventer å få utbetalt hver måned i overskuelig fremtid. Når du setter opp budsjettet, er det utrolig viktig å være realistisk med tallene. Samtidig må du huske å få med alle inntekter som kommer inn, uansett hvor store eller små de er. Eksempler er barnetrygd, som vi snakket om tidligere – hver eneste krone teller for å få et riktig bilde av økonomien din.
For de fleste av oss er det dessverre ikke så lett å øke inntektene mye på kort varsel, selv om det selvsagt finnes muligheter som å jobbe overtid eller ta en liten ekstrajobb. Derfor er det som regel utgiftssiden du bør fokusere mest på – og det er nettopp den vi skal se nærmere på nå.
Skillet mellom faste og variable utgifter eller kostander er sentralt innen bedriftsøkonomi, og det er lurt å ha et forhold til denne todelingen også når det gjelder privatøkonomi. Faste kostnader dreier seg helt enkelt om de pengene som du MÅ betale hver måned, og som du i liten grad kan påvirke fra måned til måned. Det betyr ikke at de er umulige å påvirke, på lang sikt er praktisk talt alle utgifter variable. Følgende kategorier regnes vanligvis som faste:
Det finnes ikke noe helt klart skille mellom faste og variable utgifter, det er for eksempel mulig å argumentere for at kostnader til mat kan ses på som en fast utgift. På en måte er det slik, da det ikke er mulig å klare seg uten mat en måned, men samtidig har du relativt stor kontroll over hvor mye penger du bruker på mat. For mange husholdninger vil det være teknisk mulig å halvere matkostnadene en gitt måned ved bare å spise svært rimelig mat, men det er ikke mulig å halvere kostnadene for boliglånet på samme måte.
Ikke bruk for mye tid på å tenke over hvorvidt en utgift er fast eller variabel, det finnes ingen fasitsvar. Dessuten kan du alltid flytte kostnadsposten senere hvis du vil.
I bedriftsøkonomisk analyse og budsjettering er variable kostnader de som påvirkes direkte av produksjonsvolumet, for eksempel kostnader til materialer og direkte drift av en maskin. For en husholdning dreier det seg om det brede spekteret av store og små utgifter som oppstår i løpet av en vanlig måned:
Disse kostnadsgruppene spenner over svært forskjellige områder, men de har en ting til felles: det er mulig å påvirke de i relativt stor grad. For eksempel vil de fleste husholdninger kunne innføre et «kjøpestopp» på både møbler, ferier og klær – uten at det går ut over hverdagen i særlig stor grad.
Å jobbe seg igjennom de variable utgiftene er et av de viktigste trinnene i arbeidet med et husholdningsbudsjett. Å liste opp de faste utgiftene er relativt greit, men å velge en ramme for ulike variable utgifter kan føre til tøffe avgjørelser. Det vil svi å kutte den ekstra storbyturen, men kanskje er det ikke rom til den i budsjettet?
Å sette opp et budsjett trenger ikke å være komplisert. Med noen enkle steg kan du raskt få en god oversikt.
Start med å finne ut nøyaktig hvor mye penger som kommer inn hver måned. Dette inkluderer lønn etter skatt, trygdeytelser, husleieinntekter, eller andre faste inntektskilder. Vær presis! Dette tallet danner grunnlaget for budsjettet ditt.
Dette er hjertet i budsjettet.
Når du har oversikt over inntekter og utgifter, kan du sette deg økonomiske mål. Ønsker du å spare til noe spesifikt? Vil du betale ned gjeld raskere? Eller kanskje du vurderer refinansieringslån for å samle dyre smålån? Uansett hva målene dine er, bør de være realistiske og konkrete. Budsjettet er verktøyet som hjelper deg med å nå disse målene, ved å vise deg hvor du kan kutte ned eller justere forbruket ditt.
De fleste som dukker opp i det populære TV-programmet «Luksusfellen» har gjerne to ting til felles: For det første har de ofte en ganske god inntekt, og for det andre har de fullstendig mistet oversikten over hvor pengene blir av. Vi kan trekke flere nyttige lærdommer fra disse tilfellene.
Bedre oversikt over kostnadsbasen leder også til at du kan iverksette tiltak. For eksempel kan refinansiering av gjeld være et alternativ hvis gjeldskostnadene er høye.
Du har satt opp et husholdningsbudsjett med alle inntekter og utgifter, og du har kanskje også delt det inn i både månedsbudsjett og ukebudsjett. Det er vel og bra, men hva skjer videre?
Se på budsjettet som et levende dokument, det er et verktøy som skal hjelpe deg å ta smarte økonomiske valg. Husk at ingen tvinger deg til dette; budsjettet får kun verdi hvis du faktisk bruker det. Det betyr at du kan benytte budsjettet som et styringsverktøy både før, underveis i, og etter en periode:
Hovedjobben til et husholdningsbudsjett er å være et nyttig verktøy som gjør det enklere for deg å følge med på din egen økonomi. Akkurat som bedrifter bruker budsjetter for å nå sine mål – så de ikke bare blir luftige drømmer – kan du tenke på budsjettet ditt som et hjelpemiddel for å nå dine personlige økonomiske mål.
Ingen tvinger deg til å lage et budsjett, og ingen ville brukt tid på det hvis det ikke ga resultater. Et godt budsjett skal være noe positivt, fordi det hjelper deg på veien mot å nå det du drømmer om.
Kanskje målet er en jordomreise, eller kanskje bare en solid økonomisk buffer som gir deg trygghet i hverdagen? Hovedpoenget er dette: God kontroll og oversikt over økonomien din, noe du får med et husholdningsbudsjett, er et avgjørende skritt for å gjøre drømmene dine til virkelighet.
For å gi deg en bedre forståelse, la oss se på et forenklet eksempel på hvordan et månedlig husholdningsbudsjett kan se ut for en singel person med én inntekt:
Inntekter:
Faste kostnader:
Variable kostnader:
Totale utgifter: 13 000 kr (faste) + 8 500 kr (variable) = 21 500 kr
Til overs for sparing/nedbetaling: 32 000 kr (inntekt) – 21 500 kr (utgifter) = 10 500 kr
I dette eksempelet har personen 10 500 kr til overs hver måned som kan brukes til sparing, nedbetaling av gjeld, eller andre investeringer. Dette viser hvor viktig det er å ha kontroll, da det gir rom for vekst.
Selv om budsjettering er en flott vane, er det noen vanlige feller folk går i:
Ved å unngå disse fallgruvene, legger du et mye bedre grunnlag for en sunn og stabil økonomi. Husk at budsjettering er en ferdighet som blir bedre jo mer du øver. Hele vår Økonomiskole er designet for å gi deg verktøyene du trenger for å ta kontroll over din økonomiske fremtid.
Det ideelle er å sjekke det minst én gang i uken for å holde deg oppdatert på forbruket. En grundigere gjennomgang én gang i måneden er også anbefalt for å justere poster og se på det store bildet.
Ingen panikk! Budsjettet er et verktøy, ikke en lov. Hvis du ikke klarer å holde det, er det et tegn på at det kanskje er urealistisk. Juster postene, se hvor du kan kutte, eller finn måter å øke inntektene på. Målet er å lære og tilpasse seg.
Nei, du trenger ikke en nøyaktig kvittering for hver minste utgift. Men jo mer detaljert du er, jo bedre oversikt får du. Bruk bankutskrifter, kortoversikter og kvitteringer for å få et så nøyaktig bilde som mulig.
Absolutt ikke! Et budsjett er for alle som ønsker å ha kontroll og jobbe mot økonomiske mål, uansett inntektsnivå. Det er et proaktivt verktøy som bidrar til økonomisk frihet.
