Sparekonto – sørg for best mulig rente på sparepengene

Å spare penger på en sparekonto er noe av det tryggeste og mest forutsigbare du kan gjøre. I tider med lave renter vil avkastningen på sparekontoer være svært lav, men ingen andre spareformer kan match tryggheten ved innskuddsgaranti og forutsigbar avkastning. Renteforskjellene er store mellom ulike banker, så det kan lønne seg å sammenligne alternativer.

Sparekontoen i det store bildet

Til å begynne med kan det være greit å spørre seg hvilken funksjon sparekontoen egentlig har i kombinasjon med for eksempel lønnskonto, fondssparing og aksjer. En forståelse av sparekontoens rolle gjør det også enklere å prioritere ulike egenskaper ved forskjellige kontoer.

Den klassiske lønnskontoen eller regningskontoen har i dag ofte en svært lav rente, det er faktisk ikke uvanlig med null prosent. Det betyr at du ikke får et eneste øre for å ha sparepenger på denne kontoen. Derfor er det åpenbart fornuftig å begrense beløpet som befinner seg på lønnskontoen, og heller overføre overskuddslikviditet til en annen spareform. Husk på at betaling av utestående fra kredittkort, sammen med alt av regninger, må være utført før du «tømmer» lønnskontoen. Dessuten er det lurt å ha litt penger på en lønnskonto med tilknyttet debetkort, slik at du kan betale der det ikke er mulig å bruke kredittkort.

Konklusjonen er da så langt at penger ikke skal bli stående på lønnskontoen, men hvorfor ikke sette alt inn i fond eller aksjer? Det gir jo god avkastning over tid? Utfordringen er akkurat tidsaspektet. Det stemmer at aksjemarkedet historisk har gitt høyere avkastning enn sparekonto, men det finnes ingen garantier for hva som vil skje i fremtiden. Det er særlig viktig på kort sikt, når det gjelder penger som du kanskje trenger å bruke om noen måneder eller et par år. Med et så kort tidsperspektiv har du ingen som helst garantier for at penger du investerer i aksjer eller fond vil gi avkastning – det kan heller være at verdien har sunket betraktelig. Langsiktig sparing er ikke like sensitiv for slike opp- og nedturer, men for bufferkonto og kortsiktig sparing er det viktig.

Sparekontoen befinner seg da et sted mellom ytterpunktene lønnskonto uten rente og aksjer med potensielt høy avkastning og volatilitet. Spareformen er kanskje ikke spesielt spennende sammenlignet med aksjer og fond, men den er trygg og stabil.

Innskuddsgaranti – en viktig trygghet

Såkalt innskuddsgaranti er et viktig aspekt ved banksparing. Ordtaket «sikkert som banken» brukes for å beskrive noe som virkelig er til å stole på. Det er flere faktorer som gjør at banksparing er et trygt alternativ, den såkalte innskuddsgarantien er den siste sikkerhetsnettet i tilfelle alt annet skulle feile.

Banker er omfattet av detaljerte regelverk som skal sikre at banken alltid kan betale ut pengene du har satt inn på en sparekonto. Dessuten finnes det mange eksempler på hvordan banker i ulike land har fått hjelp av staten i forbindelse med kriser, da en bankkonkurs kan føre til store konsekvenser for samfunnet i stort.

Hvis en bank likevel i ytterste konsekvens skulle gå konkurs, og da ikke kunne betale ut sparepengene dine, vil Bankenes sikringsfond garantere for innskuddet. Per januar 2022 var 121 norske banker medlemmer i fondet. Garantien dekker opptil 2 millioner norske kroner per bankforbindelse. Denne grensen er selvfølgelig mer enn høy nok for de aller fleste. Pass også på at noen finansforetak er norske avdelinger av en utenlandsk bank, innskudd kan da være dekket av en tilsvarende sikringsordning i et annet land. Som hovedregel bør du alltid velge en sparekonto som er omfattet av noen form av sikringsordning.

Ulike typer sparekontoer

Når vi da har et klart bilde av hvilken funksjon sparekontoen har, og hva som gjør en bankkonto trygg, er det på tide å se nærmere på ulike typer sparekontoer. Det finnes noen hovedkategorier, og som tommelfingerregel fører høyere fleksibilitet til lavere rente og omvendt.

Sparekontoer uten begrensninger

En sparekonto uten begrensninger er den enkleste formen av sparekonto. Det handler helt enkelt om en sparekonto som du kan overføre penger til og fra, uten å måtte tenke på antall overføringer, bindingstid eller beløp.

Det er vanligvis ikke mulig å knytte bankkort til en sparekonto, så det er fortsatt nødvendig å bruke en lønnskonto til de daglige inn- og utbetalingene, men du kan samtidig overføre sparepenger fritt til og fra sparekontoen. Det betyr at du med noen få tastetrykk kan sikre deg bedre rente på penger du har til overs. Renten er bevegelig, med tilsvarende varslingsfrist som for lån ved endringer i rente.

Legg merke til at noen banker stiller krav til at du har et kundeforhold med for eksempel lønnskonto i samme bank. Dessuten kan det i noen tilfeller være mulig å få bedre betingelser gjennom medlemskap i fagforening eller andre organisasjoner.

Sparekontoer med uttaksbegrensninger

Hvis du er villig til å gi opp litt fleksibilitet for høyere rente, kan en sparekonto med uttaksbegrensninger være et alternativ. Sjekk likevel flere alternativer, da forskjellene mellom banker kan være større enn forskjellen mellom to ulike kontoer i samme bank.

En sparekonto med uttaksbegrensninger lar deg helt enkelt bare ta ut penger et begrenset antall ganger hvert år, for eksempel to gebyrfrie uttak per år. Hvis du er nødt til å gjøre flere uttak, er gebyret vanligvis en gitt prosent av uttaksbeløpet – ofte så høyt som 2 %. I perioder med lav rente vil det raskt spise opp et helt års renteopptjening.

Fastrenteinnskudd med bindingstid

Fastrenteinnskudd med bindingstid er neste trinn videre når det gjelder lavere fleksibilitet med tilhørende høyere rente. Et fastrenteinnskudd gir deg en fast rente i en gitt periode, fra så kort tid som 3 måneder opptil flere års tid. Alle andre typer sparekonto har bevegelig rente.

Det er mulig å se på fastrenteinnskudd som en motsvarighet til fastrente på boliglån, det finnes en tilsvarende opp- eller nedside når det gjelder fremtidige endringer i rentenivå. Hvis renten stiger svært mye, vil en bundet fastrente kanskje være lavere enn hva du kunne fått ellers. Hvis renten synker, kan det være at en bundet fastrente er høyere enn hva du ellers ville ha fått.

Legg merke til at fastrenteinnskudd også har bruddgebyr hvis du er nødt til å ta ut pengene i fortid. Det er svært viktig å sette seg inn i slike gebyrer, og aller helst bare sette inn penger som du er helt sikker på at du ikke trenger i løpet av bindingstiden.

BSU – et godt alternativ for ungdom

Boligsparing for ungdom er et godt alternativ for ungdom som sparer til sin første bolig. Rentenivået er vanligvis godt og sparingen gir skattefradrag. Legg likevel merke til at skattefradraget ble redusert fra 20 % til 10 % med virkning fra inntektsåret 2023.

Boligsparing for ungdom er som kommer fram av navnet tiltenkt bruk til kjøp av egen bolig. Sett deg godt inn i reglene for sparingen, og pass på at det kan være svært dyrt å bruke pengene til noe annet formål – da du må betale tilbake det som er gitt i skattefradrag.

Rentefond som alternativ til sparekonto?

Rentefond, det vil si et fond som investerer i obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer, kan være et alternativ til sparekonto. Slike fond vil kunne gi en litt høyere avkastning enn sparekontoen, men med en tilhørende noe høyere volatilitet. Legg også merke til at rentefond ikke er dekket av innskuddsgarantien

I tillegg kan det ta noen dager å få penger på konto ved salg av fondsandeler. Sett under ett vil likevel rentefond være et alternativ når du vil plassere overskuddslikviditet et sted «mellom» sparekonto og aksjefond.

Inflasjonen påvirker virkelig pengeverdi

Med en rente på 3 % vil 100 000 på sparekonto gi deg 3 000 kr i rente etter et år. Så må du selvfølgelig skatte 22 % av dette beløpet, men det er likevel lett å se for seg at du alltid sitter igjen med mer penger enn hva du hadde for et år siden. Det er likevel ikke tilfelle, hvis vi ser på virkelig verdi. Det er vanlig å snakke om utvikling i reallønn, det vil si hvordan lønnsøkninger og inflasjon virker mot hverandre, og det samme gjelder for penger på sparekonto.

Hvis inflasjonen i eksemplet over er på 7 %, vil varer og tjenester som kostet 100 000 ved inngangen av året kostet 107 000 etter et år. Det betyr igjen at pengene på sparekontoen, 102 340 etter at skatten er betalt, definitivt ikke lar deg kjøpe like mye som et år tidligere. Inflasjon har den samme effekten på alle investeringer.

Oppsummert: fornuftig til buffer og kortsiktig sparing

Sparekontoen er definitivt ikke den mest spennende spareformen, men så er det heller ikke spenning og høy avkastning som er formålet med bruk av sparekonto. Selv i en verden med ubegrenset tilgang til ulike aksjer og fond finnes det nemlig fortsatt rom for den klassiske sparekontoen.

Når du har god kontroll over både hverdagsøkonomien, inkludert tiltak som refinansiering av mindre kreditter, er etablering av en god buffer neste trinn. En slik buffer bør ikke stå på lønnskontoen med null prosent rente. Dessuten vil det ofte være behov for annen kortsiktig sparing, for eksempel til fremtidige ferier, litt større utgifter til hobbyer eller andre investeringer du ser for deg i løpet av den nærmeste tiden. Til slike formål er sparekontoen fortsatt det beste alternativet, gitt kombinasjonen av fleksibilitet, akseptabel avkastning og uslåelig trygghet.

Husk på å sammenligne sparekontoer hos flere banker, da forskjellene i rente og andre betingelser kan være store. Noen minutters ekstra innsats kan gi deg en betydelig bedre avkastning på sparepengene dine.