Hva er en sparekonto?

En sparekonto er mye mer enn bare et sted å parkere penger; det er et grunnleggende verktøy for å ta kontroll over din egen økonomi og bygge en tryggere fremtid. Enten du sparer til en uventet regning, en drømmeferie, eller en stor investering som bolig, er sparekontoen din beste venn. Den hjelper deg å holde sparepengene adskilt fra det du bruker i hverdagen, og lar dem vokse takket være renter. Å ha en god sparekonto er en viktig del av å bygge en solid privatøkonomi, og det gir deg en uvurderlig trygghet.

Sparekontoen i det store bildet

Til å begynne med kan det være smart å tenke over hvilken rolle en sparekonto egentlig spiller, spesielt i forhold til lønnskontoen din, fond og aksjer. Når du forstår sparekontoens funksjon, blir det også mye enklere å prioritere hvilke egenskaper som er viktigst for deg når du velger mellom ulike kontoer.

Den vanlige lønnskontoen, eller regningskontoen, har i dag ofte en utrolig lav rente – det er faktisk ikke uvanlig med null prosent. Det betyr at du ikke tjener en eneste krone på å la sparepengene stå der. Derfor er det åpenbart lurt å begrense beløpet du har på lønnskontoen, og heller flytte overskuddet til en annen spareform. Men husk på én viktig ting: Før du «tømmer» lønnskontoen, må du sørge for at alle kredittkortregninger og andre faste utgifter er betalt. Dessuten er det praktisk å alltid ha litt penger på lønnskontoen, sammen med det tilknyttede debetkortet, slik at du kan betale der det ikke er mulig å bruke kredittkort.

Så konklusjonen så langt er at penger ikke bør bli stående unødvendig lenge på lønnskontoen. Men hvorfor ikke bare sette alt inn i fond eller aksjer, da? Det gir jo god avkastning over tid, tenker du kanskje? Utfordringen ligger nettopp i tidsaspektet. Det stemmer at aksjemarkedet historisk sett har gitt høyere avkastning enn en sparekonto, men det finnes ingen garantier for hva fremtiden bringer. Dette er spesielt viktig på kort sikt, når det gjelder penger du kanskje trenger om bare noen måneder eller et par år. Med et så kort tidsperspektiv har du ingen som helst garanti for at penger du investerer i aksjer eller fond vil gi deg avkastning – det kan faktisk ende opp med at verdien har sunket betraktelig. Langsiktig sparing er ikke like følsom for slike opp- og nedturer, men for en bufferkonto og annen kortsiktig sparing er dette avgjørende.

Sparekontoen befinner seg derfor et sted midt imellom ytterpunktene: lønnskontoen uten rente, og aksjer med potensielt høy avkastning, men også med store svingninger. Kanskje er sparekontoen ikke den mest spennende spareformen sammenlignet med aksjer og fond, men den er trygg og stabil – en solid grunnmur for økonomien din.

Typer sparekontoer i Norge

I Norge finnes det flere typer sparekontoer, hver med sine egne fordeler og begrensninger. Valget avhenger ofte av sparemålene dine og hvor fleksibel du ønsker å være med pengene dine.

Høyrentekonto

En høyrentekonto er, som navnet antyder, en sparekonto som ofte gir deg bedre rentebetingelser enn en vanlig brukskonto. Typisk er det noen begrensninger knyttet til antall gebyrfrie uttak i løpet av året, eller et krav til et minimumsinnskudd. Fordelen er at pengene er relativt lett tilgjengelige, samtidig som de gir en anstendig avkastning. Dette er et godt valg for kortsiktig og mellomlangsiktig sparing, for eksempel en bufferkonto eller sparing til en større anskaffelse.

BSU-konto

BSU (Boligsparing for Ungdom) er en fantastisk spareordning for deg under 34 år som sparer til bolig. Den gir ikke bare en av markedets beste renter, men også et unikt skattefradrag. Du kan spare opptil 27 500 kroner i året (og totalt 300 000 kroner over tid), og få 10 % av årlig sparebeløp tilbake på skatten. Pengene er låst til boligformål, men den langsiktige gevinsten er enorm. Det er en smart start på veien vekk fra potensielle gjeldsproblemer ved boligkjøp.

Fastrentekonto

En fastrentekonto passer for deg som har penger du vet du ikke vil trenge på en stund. Her binder du pengene for en avtalt periode, for eksempel 1, 3 eller 5 år, og får en garantert rente i hele perioden. Dette gir forutsigbarhet i avkastningen, men du kan vanligvis ikke ta ut pengene før bindingstiden er over uten å betale et gebyr eller miste rentefordeler. Dette er et godt valg for langsiktig sparing hvor du ønsker sikkerhet rundt avkastningen, for eksempel til pensjon eller en stor fremtidig investering.

Innskuddsgaranti – en viktig trygghet

Du kan være helt rolig når det kommer til sparepengene dine i banken. Banker er nemlig bundet av strenge regler som sikrer at de alltid kan utbetale det du har satt inn på sparekontoen din. Vi har dessuten sett mange ganger at stater har grepet inn for å hjelpe banker i krisetider. Dette er fordi en bankkonkurs kan få voldsomme ringvirkninger for hele samfunnet.

Skulle det likevel, i det ytterst usannsynlige scenarioet, skje at en bank går konkurs og ikke klarer å betale ut sparepengene dine, så vil Bankenes sikringsfond garantere for innskuddet ditt. Per januar 2022 var hele 121 norske banker medlemmer av dette fondet. Garantien dekker opptil 2 millioner norske kroner per bankforbindelse, et beløp som selvsagt er mer enn tilstrekkelig for de aller fleste av oss. Vær også klar over at noen finansforetak er norske avdelinger av en utenlandsk bank; da kan innskuddet ditt være dekket av en tilsvarende ordning i bankens hjemland. Generelt sett bør du alltid velge en sparekonto som er omfattet av en form for sikringsordning. Det gir deg den tryggheten du fortjener.

Ulike typer sparekontoer

Når vi nå har et tydelig bilde av hva en sparekonto egentlig er til for, og hva som gjør bankkontoen din trygg, er tiden inne for å se nærmere på de ulike typene du kan velge mellom. Det finnes noen hovedkategorier, og som en grei huskeregel: Jo mer fleksibel kontoen er, desto lavere rente får du som regel, og motsatt.

Hvordan velge riktig sparekonto

Å velge riktig sparekonto handler om å matche kontoen med dine personlige sparemål:

• Hva sparer du til? Er det en buffer, en ferie, bolig eller pensjon? Kort- eller langsiktig?
• Hvor tilgjengelig må pengene være? Har du behov for å ta ut penger ofte, eller kan de stå urørt i flere år?
• Hvor mye risiko er du villig til å ta? Sparekontoer er generelt lavrisiko, men renten kan variere.
• Sammenlign renter og gebyrer: Bruk nettet til å sjekke rentene hos ulike banker. Små forskjeller i rente kan utgjøre mye over tid. Husk også å se etter eventuelle uttaksgebyrer eller andre skjulte kostnader.

Eksempel: Månedlig sparing til uforutsette utgifter La oss si du ønsker å bygge en buffer på 50 000 kr for uforutsette hendelser. Du bestemmer deg for å spare 2 000 kr i måneden. En høyrentekonto vil være ideell her, da den gir deg grei rente samtidig som pengene er tilgjengelige dersom uhellet skulle være ute. Du kan sette opp et fast trekk fra brukskontoen din til høyrentekontoen hver måned – enkelt og greit! Husk at dette er en god vane for å unngå å måtte ty til løsninger som brukskreditt ved uforutsette utgifter.

Sparekontoer uten begrensninger

En sparekonto uten begrensninger er den enkleste formen av sparekonto. Det handler helt enkelt om en sparekonto som du kan overføre penger til og fra, uten å måtte tenke på antall overføringer, bindingstid eller beløp.

Det er vanligvis ikke mulig å knytte et bankkort direkte til en sparekonto. Derfor er det fortsatt nødvendig å bruke en lønnskonto for dine daglige inn- og utbetalinger. Men det fine er at du enkelt kan overføre sparepenger fritt mellom lønnskontoen og sparekontoen din. Det betyr at du med bare noen få tastetrykk kan sikre deg en bedre rente på penger du har til overs. Renten er bevegelig, med tilsvarende varslingsfrist som for lån ved endringer i rente.

Vær obs på at noen banker kan kreve at du har et fullt kundeforhold hos dem, for eksempel at du flytter lønnskontoen din dit også. Dessuten er det verdt å sjekke om du kan få bedre betingelser gjennom et medlemskap i en fagforening eller andre organisasjoner – det er ofte en bonus du ikke vil gå glipp av!

Sparekontoer med uttaksbegrensninger

Om du er åpen for å ofre litt fleksibilitet for å få bedre rente, kan en sparekonto med uttaksbegrensninger være et alternativ for deg. Sjekk likevel flere forskjellige banker! Forskjellene i betingelser mellom bankene kan nemlig være større enn forskjellen mellom to ulike kontotyper i samme bank.

En sparekonto med uttaksbegrensninger betyr rett og slett at du kun kan ta ut penger et begrenset antall ganger hvert år – for eksempel to gebyrfrie uttak i løpet av året. Hvis du likevel blir nødt til å gjøre flere uttak, er gebyret vanligvis en gitt prosent av beløpet du tar ut, og det kan ofte være såpass høyt som 2 %. I perioder med lav rente vil et slikt gebyr raskt spise opp hele renteopptjeningen din for et helt år.

Fastrenteinnskudd med bindingstid

Fastrenteinnskudd med bindingstid er neste trinn videre når det gjelder lavere fleksibilitet med tilhørende høyere rente. Et fastrenteinnskudd gir deg en fast rente i en gitt periode, fra så kort tid som 3 måneder opptil flere års tid. Alle andre typer sparekonto har bevegelig rente.

Det er mulig å se på fastrenteinnskudd som en motsvarighet til fastrente på boliglån, det finnes en tilsvarende opp- eller nedside når det gjelder fremtidige endringer i rentenivå. Hvis renten stiger svært mye, vil en bundet fastrente kanskje være lavere enn hva du kunne fått ellers. Hvis renten synker, kan det være at en bundet fastrente er høyere enn hva du ellers ville ha fått.

Legg merke til at fastrenteinnskudd også har bruddgebyr hvis du er nødt til å ta ut pengene i fortid. Det er svært viktig å sette seg inn i slike gebyrer, og aller helst bare sette inn penger som du er helt sikker på at du ikke trenger i løpet av bindingstiden.

BSU – et godt alternativ for ungdom

Boligsparing for ungdom er et godt alternativ for ungdom som sparer til sin første bolig. Rentenivået er vanligvis godt og sparingen gir skattefradrag. Legg likevel merke til at skattefradraget ble redusert fra 20 % til 10 % med virkning fra inntektsåret 2023.

Boligsparing for ungdom er som kommer fram av navnet tiltenkt bruk til kjøp av egen bolig. Sett deg godt inn i reglene for sparingen, og pass på at det kan være svært dyrt å bruke pengene til noe annet formål – da du må betale tilbake det som er gitt i skattefradrag.

Rentefond som alternativ til sparekonto?

Rentefond, altså fond som plasserer pengene i obligasjoner og andre rentebærende papirer – kan være et alternativ til den tradisjonelle sparekontoen. Slike fond har potensial til å gi deg en litt høyere avkastning enn en sparekonto, men da må du også regne med noe mer svingninger i verdien. Husk også en viktig forskjell: rentefond er ikke dekket av innskuddsgarantien som bankkontoer er.

I tillegg kan det ta noen dager å få penger på konto ved salg av fondsandeler. Sett under ett vil likevel rentefond være et alternativ når du vil plassere overskuddslikviditet et sted «mellom» sparekonto og aksjefond.

Inflasjonen påvirker virkelig pengeverdi

La oss ta et eksempel: Med en rente på 3 % vil 100 000 kroner på sparekontoen gi deg 3 000 kroner i renteinntekter etter ett år. Du må selvsagt betale 22 % skatt av dette beløpet, men det virker jo som om du alltid sitter igjen med mer penger enn du hadde for et år siden. Men, dette er dessverre ikke alltid tilfellet når vi ser på virkelig verdi, altså kjøpekraften.

Vi snakker ofte om reallønn, som viser hvordan lønnsøkninger og inflasjon påvirker hverandre. Akkurat det samme gjelder for penger på sparekontoen. Hvis inflasjonen i eksemplet over er på hele 7 %, vil varer og tjenester som kostet 100 000 kroner ved starten av året, koste 107 000 kroner etter ett år. Det betyr at pengene dine på sparekontoen, som nå er 102 340 kroner etter skatt, definitivt ikke lar deg kjøpe like mye som de gjorde året før. Inflasjon har den samme effekten på alle investeringer – den «spiser» av kjøpekraften.

Oppsummert: fornuftig til buffer og kortsiktig sparing

Sparekontoen er definitivt ikke den mest spennende spareformen, men så er det heller ikke spenning og høy avkastning som er formålet med bruk av sparekonto. Selv i en verden med ubegrenset tilgang til ulike aksjer og fond finnes det nemlig fortsatt rom for den klassiske sparekontoen.

Når du har god kontroll over både hverdagsøkonomien, inkludert tiltak som refinansiering av mindre kreditter, er etablering av en god buffer neste trinn. En slik buffer bør ikke stå på lønnskontoen med null prosent rente. Dessuten vil det ofte være behov for annen kortsiktig sparing, for eksempel til fremtidige ferier, litt større utgifter til hobbyer eller andre investeringer du ser for deg i løpet av den nærmeste tiden. Til slike formål er sparekontoen fortsatt det beste alternativet, gitt kombinasjonen av fleksibilitet, akseptabel avkastning og uslåelig trygghet.

Husk på å sammenligne sparekontoer hos flere banker, da forskjellene i rente og andre betingelser kan være store. Noen minutters ekstra innsats kan gi deg en betydelig bedre avkastning på sparepengene dine.

Tips for smart sparing

Å spare penger trenger ikke å være en kjedelig plikt. Her er noen tips som gjør sparingen både smartere og mer motiverende:

• Lag et budsjett: Før du begynner å spare, få oversikt over inntektene og utgiftene dine. Et godt husholdningsbudsjett viser deg hvor pengene forsvinner, og hvor du kan kutte for å frigjøre mer til sparing. Se vår Økonomiskole for mer veiledning om budsjettering.
• Sett konkrete mål: Hva sparer du til? En klar visjon gjør det lettere å holde motivasjonen oppe. «Spare 50 000 kr til egenkapital om 2 år» er bedre enn «jeg skal spare litt».
• Sett opp faste trekk: La sparingen gå automatisk hver lønningsdag. Bestem deg for et beløp og sett opp et fast trekk fra brukskontoen til sparekontoen. Da blir sparingen en vane, og du «glemmer» ikke å spare.
• Kutt unødvendige utgifter: Gå gjennom abonnementer, kafe-besøk eller småkjøp. Små kutt kan frigjøre overraskende mye penger til sparing over tid.
• Prioriter nedbetaling av dyr gjeld: Hvis du har forbruksgjeld eller kredittkortgjeld, bør nedbetaling av denne gjelden ofte prioriteres før sparing. Rentene på slik gjeld er som regel høyere enn det du får i sparerente, og å bli kvitt den gir god økonomisk gevinst og reduserer sjansen for gjeldsproblemer.