Pensjonssparing – din fremtid starter i dag

Pensjon kan virke som et fjernt og kanskje litt kjedelig tema for mange, spesielt når arbeidslivet er i full sving. Men sannheten er at din økonomiske frihet og livskvalitet som pensjonist starter med valgene du tar i dag. Å ta kontroll over egen pensjonssparing er kanskje den viktigste økonomiske beslutningen du gjør i livet, etter å ha kontroll på egen privatøkonomi. Det handler om å sikre deg selv en komfortabel og bekymringsfri tilværelse når du en dag legger arbeidslivet bak deg. Tenk på det som en investering i deg selv og din fremtidige livsstil.

Hvorfor er pensjonssparing viktig?

Mange lever i den villfarelsen at folketrygden og tjenestepensjonen fra arbeidsgiver er nok til å opprettholde levestandarden som pensjonist. Virkeligheten er ofte en annen. Beregninger viser at du kan forvente å få rundt 50-70% av din tidligere inntekt i samlet pensjon, avhengig av hvor mye du har tjent og hvor lenge du har jobbet. For mange betyr dette et betydelig fall i kjøpekraften.

Her er hvorfor egen pensjonssparing er avgjørende:

• Opprettholde levestandard: Egen sparing er nøkkelen til å kunne beholde den levestandarden du er vant til, slik at du kan fortsette med hobbyer, reiser og andre aktiviteter du liker.
• Økonomisk frihet: Jo mer du sparer selv, desto mer frihet får du til å ta egne valg som pensjonist, uten å være fullt avhengig av statlige ytelser.
• Uforutsette utgifter: En solid pensjonsbuffer gir deg trygghet mot uforutsette utgifter i alderdommen, og du slipper kanskje å vurdere løsninger som pensjonistlån eller seniorlån dersom du trenger ekstra penger.
• Mindre risiko for gjeld: God pensjonssparing reduserer sjansen for å havne i gjeldsproblemer når inntekten reduseres.

Visste du? Ifølge tall fra Finans Norge (2024) er det et økende gap mellom forventet pensjon fra folketrygden og hva nordmenn faktisk ønsker å ha å leve av som pensjonister. Dette understreker hvor viktig det er å ta grep selv.

Ulike former for pensjonssparing

Det finnes flere veier til god pensjonssparing, og ofte er en kombinasjon av ulike former det beste.

IPS (Individuell pensjonssparing)

IPS (Individuell pensjonssparing) er en spareordning som gir deg skattefordeler her og nå. Du kan spare opptil 15 000 kroner i året, og det beløpet du sparer får du fradrag for i alminnelig inntekt. Dette betyr at du får tilbake 22 % av beløpet på skatten. Pengene er bundet frem til pensjonsalder (tidligst 62 år), og du betaler ikke skatt på avkastningen underveis. Først når du tar ut pengene som pensjonist, blir de beskattet som alminnelig inntekt. IPS passer for deg som ønsker en langsiktig og disiplinert sparing med en umiddelbar skattefordel.

Tjenestepensjon

Tjenestepensjon er den pensjonen du sparer opp via arbeidsgiveren din. Alle bedrifter i Norge er lovpålagt å spare til pensjon for sine ansatte, enten gjennom innskuddspensjon eller ytelsespensjon. Det er viktig å sette seg inn i hva din arbeidsgiver sparer for deg, da det kan være store forskjeller. En god tjenestepensjon er en verdifull del av den samlede pensjonspakken din og bør tas med i beregningen når du planlegger egen sparing.

Egen sparing i fond eller konto

I tillegg til de mer formelle pensjonsordningene, er egen sparing i fond eller på konto en fleksibel og ofte svært effektiv måte å bygge pensjonsformue på. Du kan spare i alt fra indeksfond, som gir god spredning, til enkeltaksjer eller høyrentekontoer, avhengig av din risikovillighet og tidshorisont. Fordelen her er full frihet over når og hvordan du tar ut pengene, og du kan tilpasse sparingen din underveis. Dette er et viktig supplement for å fylle pensjonsgapet og kan gi deg en betydelig ekstrasum som pensjonist. Du kan lære mer om ulike spareformer i vår Økonomiskole.

Levestandard og økonomisk handlingsrom

Begrepene fattigdom og lav levestandard er naturlig nok relative, spesielt med tanke på at Norge er et svært velstående land i global sammenheng. Selv her hjemme ser vi dessverre at eldre ikke alltid får den pleien de trenger, men i utgangspunktet har det offentlige en rekke støtteordninger for å sikre at alle har tak over hodet og nok mat. Og selv om et smålån kan være nødvendig ved uforutsette utgifter, vil regnestykket for de fleste gå opp over tid.

Det er derfor vi heller snakker om det økonomiske handlingsrommet når vi tenker på den kjedelige overraskelsen mange kan få når lønnsutbetalingene byttes ut med pensjon. Drømmer du om å reise jorden rundt som pensjonist? Vil du kunne opprettholde det samme aktivitetsnivået med hobbyer, fritidsaktiviteter, restaurantbesøk og mye mer? Da vil pensjonsutbetalingene fra det offentlige nesten helt sikkert ikke strekke til alene.

Hvordan velge riktig spareform

Valget av spareform bør baseres på din unike situasjon. Her er faktorer å vurdere:

• Alder og tidshorisont: Jo yngre du er, desto lenger tid har du til pensjon, og desto mer risiko kan du tåle. Er du ung, kan du vurdere høyere andel aksjer/aksjefond. Nærmer du deg pensjonsalder, bør du gradvis redusere risikoen.
• Risikovillighet: Er du komfortabel med at sparepengene dine svinger i verdi? Eller foretrekker du en tryggere, men lavere, avkastning?
• Ønsket fleksibilitet: Har du behov for å kunne ta ut penger før pensjonsalder om uforutsette ting skjer, eller er du komfortabel med at pengene er bundet?
• Gjeldssituasjon: Har du mye dyr gjeld, for eksempel forbrukslån eller brukskreditt? Da kan det i mange tilfeller være smartere å prioritere nedbetaling av slik gjeld før du begynner med langsiktig pensjonssparing. Renten på slik gjeld er ofte høyere enn det du kan forvente i avkastning.

Inntekter og utgifter som pensjonist

Det er fort gjort å se for seg at overgangen fra lønn til pensjon på inntektssiden er den eneste endringen når du blir pensjonist, men det er viktig å se på det hele bildet:

• Det er ikke alltid nødvendig å gå fra 100 % jobb til helt utenfor arbeidsmarkedet. Det er mulig å fortsette å jobbe i en redusert stilling, noe som kan ha mye å si for økonomien.
• For pensjonister med svært lav grunnpensjon kan det være aktuelt med ulike supplerende stønader fra NAV.
• På kostnadssiden vil noen poster uten tvil falle bort, for eksempel utgifter til jobbpendling, kanskje det er mulig å kvitte seg med bilen?
• Mange pensjonister vil ha lave boligkostnader, gitt boliglån som er godt betalt ned.
• Det er mulig å se for seg at noen pensjonister vil oppleve at andre kostnadsposter også reduseres, for eksempel hvis du kan legge feriereiser til rimelige tider på året.

Det vil være store individuelle forskjeller, sørg for å tenke over hvordan du egentlig vil at pensjonisttilværelsen din skal se ut.

Pensjonsutbetalinger fra det offentlige

Pensjonsutbetalingene fra det offentlige utgjør selve grunnfjellet i den samlede pensjonsmiksen. Alderspensjonen fra folketrygden bygger på et system for opptjening, der 18,1 % av lønn opptil nesten 800 000 settes av til pensjon. Denne opptjeningene fortsetter frem til du fyller 75 år.

Videre vil pensjonen også påvirkes av såkalt levealdersjustering. Det betyr at beløpet som betales ut tilpasses etter forventet levealder til det årskullet som du tilhører. Dessuten er det per 2023 mulig å ta ut alderspensjon med start mellom 62 og 75 år. Jo tidligere du begynner å ta ut pensjon, desto lavere vil den månedlige utbetalingen være.

Hva betyr da alt dette helt konkret? Det aller beste er å ta en titt på pensjonskalkulatoren hos NAV, der du vil kunne beregne forventet pensjon basert på akkurat dine forutsetninger. I stort vil du som regel få et sted mellom 36-50 % av lønn i alderspensjon. Dessuten er det viktig å være klar over at denne andelen kan være betydelig lavere ved svært høy lønn, i og med at det ikke opptjenes alderspensjon over 7,1 G.

Tjenestepensjon, AFP, OTP – et lag over alderspensjonen

Hvis alderspensjonen fra NAV er basisen i pensjonsutbetalingen, vil såkalt tjenestepensjon være det neste laget som bygger på med noen ekstra kroner. Denne ytelsen kommer fra arbeidsgiver, enten i form av en privat bedrift eller en virksomhet i offentlig sektor.

• Ansatte i offentlig sektor er omfattet av offentlig tjenestepensjon. Denne ordningen er en såkalt ytelsespensjon, noe som betyr at mottaker er garantert en gitt ytelse. Lenge var den omtrent 66 % av sluttlønn ved full opptjening, men i nyere tid er denne ordningen redusert.

• Ansatte i privat sektor er inkludert i ordningen med obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Dette systemet er en såkalt innskuddspensjon, der arbeidsgiver betaler inn minst 2 % av lønn opptil et gitt nivå. Selve ytelsen er helt avhengig av avkastningen til de investerte midlene.

• Avtalefestet pensjon eller AFP er en ordning som gjelder enkelt ansatte i både offentlig og privat sektor (privat AFP). I stort er AFP en ordning for tidligpensjon fra 62 år, men den finnes også som livsvarig ytelse.

Samlet vil alderspensjon og tjenestepensjon utgjøre et sted mellom 45-66 % av lønn. Her vil det likevel være store forskjeller, og så mye som 66 % vil være svært uvanlig i fremtiden.

Privat pensjonssparing

Hvis alderspensjon og de mange ordningene for tjenestepensjon fremstår uoversiktlige, så er privat pensjonssparing heldigvis noe enklere å forstå. I stort dreier det seg nemlig om «vanlig» sparing, da det per 2023 ikke finnes noen veldig gunstige ordninger for spesifikke spareprodukter.

Spareprodukter tiltenkt pensjonssparing

For privatpersoner er Individuell pensjonssparing (IPS) det mest aktuelle spareproduktet som er laget spesifikt for sparing til pensjon. Samtidig er fordelene relativt begrensede, gitt at pengene også er bundet til du fyller 62 år.

Per 2023 er det mulig å spare opptil 15 000 kr per år i IPS, og du vil få fradrag for beløpet i alminnelig inntekt. Det betyr for så vidt at du betaler noe mindre skatt her og nå, men det er likevel bare snakk om utsatt skatt. Det kan gi en liten fordel når det gjelder investert kapital og avkastning, men det er altså ikke snakk om en ordning på linje med for eksempel BSU.

Sparing i fond og aksjer

I og med at IPS ikke har noen eksepsjonelle fordeler, er det også mange banker som fronter sparing i vanlige aksjer og fond som et like godt alternativ. Noen tilbyr også «pensjonskonto» eller lignende, som ofte bare er en pakke med fond tilpasset aldersprofilen.

Ordinær sparing i fond eller enkeltaksjer kan være et gunstig alternativ, i og med at avkastningen i aksjemarkedet over tid har vært høyere enn risikofri rente. Samtidig er det viktig å være klar over risikoen for nedgang i aksjemarkedet, det gjelder særlig når det begynner å nærme seg tid for utbetaling.

Husk også på at oppspart kapital i obligatorisk tjenestepensjon ofte er investert i en kombinasjon av aksje- og rentefond. Noen vektes om automatisk i takt med at du blir eldre, men det er uansett viktig å følge med på hele porteføljen.

Alternative spareformer

Hvis du ikke ønsker å plassere all sparekapital i aksjer og fond, finnes det også noen alternative investeringer som kan være aktuelle:

• Å investere i fast eiendom kan være aktuelt, og da både i form av nedbetalt egen bolig og eventuelle utleieobjekter. Nedbetalt bolig fører til lavere bokostnader, samtidig som utleie kan gi stabile inntektsstrømmer.
• Noen få vil også vurdere kunst, gull, samlerobjekter og tilsvarende investeringsstrategier som enda en strategi for diversifisering, men det er hovedsakelig for spesielt interesserte.

På et noe mer filosofisk plan er det også mulig å se på investering i utdanning og egen helse som en indirekte form for pensjonssparing, gitt at slike faktorer kan ha stor innvirkning på både inntekts- og kostnadssiden som pensjonist. Det er likevel et stykke utenfor temaet denne artikkelen dreier seg om.

Tidsaspektet ved pensjonssparing

For de aller fleste vil pensjonssparing være den spareformen som har aller lengst tidsperspektiv, gitt at utbetalingene forhåpentligvis skal vare livet ut. Det har noen viktige konsekvenser:

• Det er viktig å komme i gang tidlig, da avkastning over tid vil utgjøre en stor andel av totalkapitalen når du går i pensjon.
• På mange måter dreier seg pensjonssparing også om å finne en balanse mellom penger og tid. Det gjelder ikke minst ved planlegging av uttak.

Tips for å komme i gang

Det viktigste er å starte! Selv små beløp har stor effekt over tid takket være rentes rente-effekten.

• Få oversikt over dagens pensjon: Start med å logge deg inn på Norsk Pensjon (norskpensjon.no) for å se hva du allerede har spart opp fra tidligere og nåværende arbeidsgivere, samt folketrygden. Dette gir deg et utgangspunkt.
• Bestem deg for et beløp: Sett av et realistisk beløp du kan spare hver måned. Selv 500 kr i måneden er en god start. Husk at du også kan justere beløpet underveis.
• Sett opp fast trekk: Automatiser sparingen! Sett opp et fast trekk fra lønnskontoen din til pensjonssparekontoen eller fondet rett etter lønn. Da blir det en vane og en del av de faste utgiftene.
• Vurder en kombinasjon: For mange er en blanding av IPS og egen sparing i fond en god strategi.
• Juster underveis: Økonomien din endrer seg gjennom livet. Gå jevnlig gjennom pensjonsplanen din og juster den ved store livshendelser (ny jobb, boligkjøp, barn etc.).

Slik vokser pensjonssparingen din over 20 år (eksempel): La oss si du starter med å spare 1 000 kr i måneden i et indeksfond med en gjennomsnittlig årlig avkastning på 6 % (etter kostnader og justert for inflasjon).

• Etter 5 år har du spart 60 000 kr, men total verdi er ca. 69 700 kr.
• Etter 10 år har du spart 120 000 kr, men total verdi er ca. 163 900 kr.
• Etter 20 år har du spart 240 000 kr, men total verdi er ca. 459 300 kr. Dette viser tydelig kraften i rentes rente over tid – selv små beløp vokser seg store!

Oppsummering: ta kontroll over pensjonssparingen i dag

Å spare til pensjon er et tema som alle må ha et forhold til, men det er lett å utsette konkrete tiltak til det er for sent. Det kan føre til at pensjonisttilværelsen ikke blir helt sånn som du hadde tenkt deg. Heldigvis trenger pensjonssparing verken å være komplisert eller dyrt.

Først må du danne deg et bilde av hvilken alderspensjon du vil få fra det offentlige, og hvordan tjenestepensjonen kompletterer den. Pass på å ha fokus på pensjonsbetingelser når du forhandler lønn eller skifter arbeidsgiver. Ha også et aktivt forhold til hvordan kapital i OTP og tilsvarende ordninger er investert.

Når du har god kontroll over utbetalinger fra det offentlige, og pensjonssparing for arbeidsgiver, bør du vurdere en fast privat pensjonssparing. For de aller fleste vil det være mer enn godt nok å velge å investere i vanlige aksje- og rentefond. Prioriter fond med så lave gebyrer som mulig, da avgiftsnivået har mye å si over tid.

Å spare i vanlige fond gir en høy grad av fleksibilitet, da pengene ikke er bundet til pensjon. Det stiller selvfølgelig også krav til disiplin, det er viktig at kapitalen virkelig er øremerket til pensjon. Hold sparepengene godt adskilt fra nedbetaling på kredittkort og daglig forbruk. Samtidig kan det også være mer oversiktlig å ha den private pensjonssparingen sammen med annen sparing, i mange tilfeller vil formålet med sparingen til syvende og sist være det samme:

• Når du sparer til neste sommers ferie, setter du av litt penger hver måned for å kunne kose deg med noen avslappende dager om relativt kort tid.
• Hvis du sparer til den store jordomseilingen eller safarireisen om et par år, dreier det seg også om å spare nå for å kunne oppleve noe spesielt om middels lang tid.
• Når du sparer til pensjon, handler det egentlig om at du setter av penger nå for å kunne oppleve fine ting som pensjonist.

En slik tilnærming til pensjonssparing, der den voksende pensjonskapitalen representerer opplevelser i fremtiden, vil forhåpentligvis kunne gjøre sparingen mer lystbetont. Hvis du ikke allerede har tatt kontroll over pensjonen din – se på mulighetene allerede i dag.