Aksjer for nybegynnere – kom i gang med aksjesparing 2025
Tall fra sommeren 2022 viste at over 562 000 nordmenn hadde investert i aksjer på Oslo Børs, med en samlet verdi på svimlende 163,8 milliarder kroner. Antallet private investorer har virkelig skutt fart de siste årene, ikke minst fordi aksjemarkedet har blitt så mye enklere å få tilgang til for «folk flest». Det gjør at aksjer for nybegynnere er mer aktuelt enn noen gang.
Likevel er det fortsatt mange nordmenn som ikke har tatt steget inn i aksjemarkedet. Og det er verdt å merke seg en ubalanse: kun 30 % av de private aksjeinvestorene er kvinner. Slike forskjeller kan faktisk bidra til å forsterke økonomiske ulikheter, spesielt i perioder hvor aksjemarkedet går bra og skaper verdier. Derfor er det viktig å skaffe seg en grunnleggende forståelse av aksjeinvesteringer – uansett om du planlegger å begynne å handle med aksjer eller ikke.
Aksjer for nybegynnere – Kom i gang med aksjehandel
Har du vurdert å starte med aksjer, men er usikker på hvor du skal begynne? Å investere i aksjer kan virke komplisert og kanskje litt skummelt for mange. Likevel er det en av de mest effektive måtene å få pengene dine til å vokse over tid, og en viktig del av å bygge en robust privatøkonomi. Enten du drømmer om å spare til bolig, pensjon eller en tidlig frihet, er kunnskap om aksjer et solid første skritt. Denne guiden er laget for å gi deg grunnleggende forståelse og verktøyene du trenger for å ta dine første steg inn i aksjemarkedet.
Hva er aksjer?
En aksje er i bunn og grunn en eierandel i et aksjeselskap. Hvor stor eierandel én aksje representerer, avhenger av det totale antallet aksjer i selskapet. For de store børsnoterte selskapene vil en enkeltaksje utgjøre en forsvinnende liten del av den samlede aksjekapitalen. Et nylig, og nokså ekstremt, eksempel er det norske flyselskapet Flyr, som utstedte hele 25 milliarder aksjer i forbindelse med restrukturering høsten 2022.
Men hva er egentlig formålet med å eie en liten bit av et selskap? I svært små, unoterte selskaper – altså de som ikke handles på børs – kan det handle om å formalisere selve eierskapet. Tenk deg et lite rørleggerselskap med 100 aksjer, der to eiere kontrollerer 50 aksjer hver. Her er eierskapet til selskapet selve hovedpoenget, og i mange tilfeller er det dessuten kun én person eller ett selskap som eier alle aksjene i slike unoterte virksomheter.
Når det gjelder store børsnoterte selskaper, alt fra norske giganter som Equinor og Yara, til internasjonale selskaper som Apple og Tesla, er det flere grunner til å eie aksjer:
- Stemmerett og påvirkning: Selv i enorme konsern gir aksjer deg stemmerett, selv om det kan finnes begrensninger basert på såkalte aksjeklasser. Private investorer kan selvfølgelig sjelden påvirke virksomheten i særlig grad denne veien, men større investorer kan være svært interesserte i stemmerettigheter.
- Utbytter: Mange aksjer betaler såkalte utbytter, ofte årlig eller flere ganger i året. Dette betyr at selskapet utbetaler en forholdsmessig del av overskuddet til alle som eier aksjer. Vær oppmerksom på at det er helt opp til selskapet, indirekte basert på hva aksjeeierne beslutter, om og hvor mye det skal betales ut i utbytte.
- Kursoppgang: Ved å eie aksjer er det også mulig å motta avkastning i form av kursoppgang. Hvis aksjer du har kjøpt stiger i verdi, blir aksjene dine selvfølgelig mer verdt. I tillegg kan selskaper aktivt styrke aksjekursen gjennom tilbakekjøp av egne aksjer, noe som reduserer mengden aksjer i markedet og øker verdien av de gjenværende.
Oppsummert fører dette til at det å eie aksjer i dag ofte dreier seg mest om å motta avkastning gjennom kursoppgang. Aksjer i Alphabet, som er morselskapet til Google, er et godt eksempel på dette. For enkeltinvestorer er det åpenbart helt umulig å påvirke driften til Alphabet, spesielt siden Sergey Brin og Larry Page har full kontroll over stemmerettighetene. Dessuten har Alphabet aldri betalt utbytte, til tross for gigantiske overskudd. Likevel har aksjen vært en fantastisk investering på grunn av den enorme kursoppgangen. Å forstå hva en aksje representerer er fundamentalt for å ta kloke investeringsbeslutninger, og er en viktig del av det vi lærer bort i vår Økonomiskole.
Enkeltaksjer og ulike typer aksjefond
Selv om du nå leter etter informasjon om aksjer for nybegynnere, er det godt mulig du allerede eier aksjer – kanskje uten å vite det! Over to millioner nordmenn investerer nemlig i aksjefond, og enda flere har aksjefond som en del av pensjonssparingen sin via jobben. Men hva er egentlig fordelene og ulempene med disse to spareformene? Mye dreier seg om risiko og avkastning, noe vi skal se nærmere på i dybden senere.
Verdien til enkeltaksjer i et selskap vil henge tett sammen med utviklingen til virksomheten. Hvis Apple lanserer en helt fantastisk ny iPhone, kan det være at aksjekursen reagerer positivt. I tilfelle den nye serien med MacBook Pro-maskiner får problemer og må trekkes tilbake, kan det være at aksjekursen synker. Opp- og nedturene kan være store i ulike selskaper, bare se på ferske eksempler som Norwegian eller Flyr. I noen tilfeller er det faktisk mulig å tape alt du har investert.
Et aksjefond er bygget opp av investeringer i flere ulike aksjer, og noen fond er til og med designet for å speile et helt marked – disse kaller vi indeksfond. Fordelen med dette er at den samlede risikoen blir lavere. Du er mindre sårbar for svingningene i én enkelt aksje. Ulempen er at den forventede avkastningen gjerne blir lavere enn om du klarte å plukke ut kun «vinneraksjene» selv.
For å ta et eksempel med Apple: Hvis du investerer i et fond som fokuserer på mobilbransjen generelt, vil ikke fondets utvikling være like avhengig av hvordan det går med kun Apple. En nedtur for Apple kan kanskje bety en opptur for Samsung, og dermed vil det heller være den totale verdiskapningen i bransjen som avgjør fondets utvikling.
Oppsummert betyr dette at aksjefond i stort vil være et mindre volatilt valg enn enkeltaksjer. Derfor kan aksjefond også være et tryggere alternativ enn å velge enkeltaksjer. Husk likevel alltid på «historisk avkastning er ikke noen garanti for fremtidig avkastning» og tilsvarende ansvarsfraskrivelser.
Aksjehandel – VPS, ASK, kurtasje og skatt
Mange banker og nettmeglere tilbyr svært brukervennlige løsninger for aksjehandel. Å begynne med aksjehandel er derfor en sømløs prosess i 2023, uten behov for omfattende papirarbeid eller komplisert oppsett. Det er imidlertid viktig å ha et grunnleggende forhold til noen begreper:
- Hvis du handler aksjer på Oslo børs, må du ha en såkalt VPS-konto. Det er helt enkelt en konto hos Euronext som eier Oslo børs. Samtidig vil denne kontoen være integrert med bankens løsning for aksjehandel, så det er sjelden nødvendig å tenke på selve VPS-kontoen. Aksjebeholdningen vil vises i den vanlige nettbanken, sammen med kredittkort, lønnskonto og annet.
- Privatpersoner i Norge bør som regel velge å bruke en såkalt aksjesparkonto (ASK) til både norske enkeltaksjer og fond. Beregning av skatt er den store fordelen med ASK. Så lenge som du ikke tar ut gevinst fra kontoen, vil transaksjoner ikke utløse skatt. Det betyr at du kan handle ubegrenset uten at gevinsten skattes før du tar den ut fra aksjesparkontoen.
- Kurtasje er begrepet som brukes om kostnaden ved kjøp eller salg av aksjer. I dag er det mulig å handle aksjer med relativt lave kurtasjer, men husk på å ta med kurtasjekostnadene i det samlede regnestykket.
- Skatt på aksjegevinst er i utgangspunktet 37,8 %, men samtidig finnes det relativt komplekse modeller for såkalt skjermingsfradrag og andre faktorer som kan påvirke skatten. Husk også på aksjesparkonto nevnt over. Dessuten er det viktig å ha i bakhodet at utbytte vil utløse skatt.
Hvorfor investere i aksjer?
Det er flere gode grunner til å vurdere aksjeinvesteringer:
- Potensial for høy avkastning: Historisk sett har aksjemarkedet gitt betydelig bedre avkastning over tid enn tradisjonell banksparing og mange andre investeringsformer.
- Inflasjonsbeskyttelse: Penger på bankkonto mister kjøpekraft over tid på grunn av inflasjon. Aksjer har potensial til å vokse mer enn inflasjonen, og beskytter dermed sparepengene dine fra å «smelte bort».
- Eierskap i spennende selskaper: Du kan bli eier i selskaper du tror på, og som du mener vil gjøre det bra i fremtiden. Det er en spennende måte å delta i veksten av økonomien.
- En vei til økonomisk frihet: For mange er aksjer en viktig del av strategien for å bygge opp nok kapital til å oppnå økonomisk uavhengighet.
Ved å investere kan du jobbe målrettet mot dine økonomiske mål, og samtidig bidra til å forhindre at du havner i en situasjon med gjeldsproblemer senere i livet. Det handler om å ta grep om egen fremtid.
Hvordan kjøpe aksjer i Norge
Å kjøpe aksjer i Norge er enklere enn mange kanskje tror. Her er stegene du trenger å følge for å komme i gang:
Velg riktig aksjeplattform
Det første du må gjøre, er å velge en handelsplattform – en nettmegler eller bank – der du kan kjøpe og selge aksjer. Når du skal velge, er det viktig å se på faktorer som kostnader (for eksempel kurtasje og ulike gebyrer), utvalg av aksjer de tilbyr, hvor brukervennlig plattformen er, og hvordan kundeservicen fungerer. Populære plattformer i Norge inkluderer blant annet Nordnet, DNB og Sbanken. Ta deg tid til å sjekke flere for å finne den som passer best for deg og dine behov.
Slik oppretter du konto
Når du har valgt den plattformen du vil bruke, er neste steg å opprette en konto. Dette innebærer vanligvis at du fyller ut et digitalt skjema og identifiserer deg med BankID. Du vil som regel opprette enten en aksje- og fondskonto (AF-konto) eller en investeringskonto Zero (ISK). Sistnevnte er ofte å foretrekke for nybegynnere, mye på grunn av gode skattefordeler og en enklere administrasjon.
Gjennomfør din første handel
Når kontoen er ferdig satt opp og du har overført penger, er du endelig klar for å kjøpe din aller første aksje! Bruk plattformens søkefunksjon for å finne selskapet du ønsker å investere i. Deretter legger du inn enten antall aksjer du vil kjøpe, eller beløpet du vil investere for, og bekrefter handelen din. Det kan være lurt å starte med et relativt lite beløp for å bli skikkelig kjent med hele prosessen, og husk at du ikke trenger store summer for å begynne å investere.
Forholdet mellom risiko og avkastning
Å investere i aksjemarkedet handler om å få en avkastning som overgår den såkalte risikofrie renten. Du kan tenke på penger på en vanlig bankkonto, eller det å betale ned på boliglånet ditt, som former for risikofri avkastning – du vet på forhånd nøyaktig hva du får tilbake. Det er viktig å huske at for å oppnå en høyere avkastning enn dette, må du også akseptere en viss grad av risiko.
Samtidig er det store forskjeller i risikoen mellom ulike aksjer. Noen selskaper driver en solid og «kjedelig» virksomhet med en relativt forutsigbar fremtidig avkastning. Selv om ingenting er hundre prosent sikkert på lang sikt, er for eksempel selskaper innen produksjon av matvarer og forbruksvarer ofte ganske robuste selv i møte med økonomiske kriser. Andre bedrifter kan derimot være nesten som et skrapelodd; dette gjelder typisk for noen forskningsbaserte farmasiselskaper. Potensialet for stor oppside er der, men samtidig er det en betydelig risiko for at aksjekursen faller helt til null.
Forholdet mellom hvor mye du kan tjene (potensiell avkastning) og hvor mye risiko du er villig til å ta, bør være en viktig faktor når du velger enkeltaksjer. Det finnes utallige teknikker og metoder for å analysere aksjer, men alt koker til syvende og sist ned til å finne aksjer som er gode kjøp.
Analyse og datadrevne investeringer
Når du har fått en god forståelse av aksjer, aksjehandel og det å være en nybegynner i markedet, samt et bevisst forhold til risiko og avkastning, kan det være naturlig å dykke dypere inn i aksjeanalyse. Men husk: Det finnes et enormt globalt korps av erfarne analytikere og meglere som jobber fulltid med dette. Derfor er det absolutt ingen enkel oppgave å «slå markedet» og gjøre det bedre enn dem.
Grunnleggende analyse av aksjer og selskaper kan hjelpe deg med å unngå de aller største fallgruvene i aksjemarkedet. Hvis vi igjen ser på Norwegian og Flyr som eksempel, har private investorer gjort mange suboptimale valg i disse selskapene. For eksempel var det mange private investorer som kjøpte aksjer til en pris som var mye høyere enn samlet pris av såkalte tegningsretter og aksjeprisen tilhørende tegningsretten – noe som helt enkelt ikke gir mening. Det betyr helt konkret at noen investorer betalte 2 kr for aksjer de kunne kjøpe for 1 kr.
Som hovedregel bør aksjeinvesteringer ikke handle om følelser. Det kan selvfølgelig være greit med noen mindre veddemål på enkeltselskaper, men i stort er avkasting i kroner det som teller.
Aksjer som en del av en balansert portefølje
Det finnes mange gode ordtak som dreier seg om å spre risiko, som for eksempel «ikke legg alle egg i samme kurv» eller «ikke satse alt på én hest». Husk på det når du lager en balansert portefølje med innslag av aksjer.
En tommelfingerregel er alltid å passe på robust økonomi i hverdagen før du investerer i aksjer og fond. Det dreier seg om for eksempel å betale ned på boliglånet, eventuelt å samle lån og å bygge opp en buffer til uforutsette utgifter.
Når økonomien i hverdagen er stabil, vil grunnleggende jevnlig sparing være neste trinn for mange. Det kan for eksempel være månedlig sparing i fond, eventuelt en miks av rente- og aksjefond. Her har alder og investeringshorisont mye å si. Mange pensjonsfond vektes om automatisk mot renter nærmere pensjonsalder.
Hvis du har både en robust hverdagsøkonomi, en sunn bufferkonto og fast sparing på plass, kan det definitivt være interessant å se nærmere på investering i enkeltaksjer. En slik trinnvis tilnærming vil forhåpentligvis føre til at du føler deg trygg når du begynner med aksjehandel, og at du kan gjøre gode valg som bidrar positivt i investeringsporteføljen din. Det er det aksjer for nybegynnere til syvende og sist handler om å oppnå litt ekstra avkastning i trygge rammer.
Risikoer og fordeler med aksjeinvestering
Som med alle former for investering, innebærer aksjehandel både potensielle risikoer og klare fordeler. Det er viktig å kjenne til begge sider av mynten.
Fordeler:
- Potensial for høy avkastning: Som nevnt flere ganger, aksjer har en historisk evne til å gi betydelig vekst på pengene dine over tid.
- Enkel tilgjengelighet: Det er overraskende enkelt å komme i gang med aksjeinvestering, og du kan starte selv med relativt små beløp.
- Mulighet for diversifisering: Du kan spre risikoen din effektivt ved å investere i et mangfold av forskjellige selskaper og bransjer.
Risikoer:
- Kursfall: Verdien av aksjene dine kan dessverre synke, noe som betyr at du kan tape deler av eller hele investeringen din.
- Selskapsspesifikk risiko: Hendelser som er knyttet direkte til enkeltstående selskaper (for eksempel dårlige resultater, skandaler eller ledelsesproblemer) kan påvirke aksjekursen negativt.
- Markedsrisiko: Hele markedet kan falle på grunn av bredere økonomiske nedgangstider, politisk uro eller andre globale hendelser.
Det er helt avgjørende å aldri investere penger du ikke har råd til å tape. Hvis du skulle trenge ekstra likviditet på kort sikt, finnes det løsninger som for eksempel brukskreditt, men dette er et lån og bør aldri brukes til å finansiere aksjeinvesteringer, da risikoen for tap er altfor høy.
Tips for nybegynnere
For å gi deg en best mulig start på din investeringsreise, her er noen konkrete og praktiske tips:
- Start tidlig: Jo tidligere du begynner å investere, desto lenger tid får pengene dine til å vokse gjennom den magiske rentes rente-effekten. Tiden er din beste venn!
- Invester jevnlig: Å spare et fast beløp hver måned i aksjer eller fond jevner ut svingninger i markedet. Dette kalles «kostnadsgjennomsnitt» og reduserer risikoen for å investere alt når kursene er på topp.
- Spre risikoen (diversifisering): Ikke legg alle eggene i én kurv. Invester i flere selskaper, ulike bransjer eller geografiske områder. Indeksfond er et ypperlig alternativ for nybegynnere, da de automatisk gir deg en bred spredning.
- Invester i selskaper du forstår: Det er mye enklere å følge med på og vurdere et selskap hvis du faktisk forstår forretningsmodellen deres og hva de driver med.
- Ha et langsiktig perspektiv: Aksjemarkedet vil svinge opp og ned, det er en del av gamet. Men over tid har det historisk sett gitt positiv avkastning. Ikke la deg stresse av kortsiktige svingninger eller «støy» i markedet.
- Unngå å handle på impulser: Ta informerte beslutninger basert på grundig analyse og fakta, ikke la deg styre av følelser eller «hotte tips» fra andre.
- Fortsett å lære: Markedet er dynamisk og i konstant endring. Les bøker, følg med på nyheter, og utvid kunnskapen din kontinuerlig. Jo mer du lærer, desto tryggere blir du.
Ofte stilte spørsmål om aksjer
Hvor mye penger trenger jeg for å starte med aksjer?
Du kan faktisk starte med så lite som noen få hundrelapper. Mange plattformer lar deg kjøpe brøkdeler av aksjer eller investere små, faste beløp hver måned gjennom spareavtaler.
Hva er forskjellen på aksjer og fond?
En aksje er en eierandel i ett enkelt selskap. Et fond er derimot en samling av mange aksjer (eller andre verdipapirer) som forvaltes av et profesjonelt selskap. Fond gir deg automatisk bred spredning, noe som ofte passer spesielt godt for nybegynnere som ønsker en enklere start.
Hvorfor taper jeg penger på aksjer?
Verdien av aksjer kan svinge betydelig. Tap oppstår når du selger aksjer til en lavere pris enn du kjøpte dem for. Dette kan skyldes dårlige resultater for det spesifikke selskapet, en generell nedgang i markedet, eller uforutsette hendelser. Det er nettopp derfor langsiktighet og diversifisering er så viktig for å redusere risikoen for tap.
Bør jeg velge en ISK (Investeringskonto Zero) eller en AF-konto (Aksje- og fondskonto)?
For de aller fleste nybegynnere er ISK et enklere og ofte mer gunstig valg, spesielt for investering i aksjer og fond. Den største fordelen er at du slipper å skatte av gevinst før du faktisk tar ut pengene fra kontoen, og rapporteringen til Skatteetaten er automatisk og mye enklere. Vi anbefaler å undersøke reglene for begge kontotypene for å se hva som passer best for din situasjon.
Hva er utbytte?
Utbytte er en andel av selskapets overskudd som utbetales til aksjonærene. Det er viktig å merke seg at ikke alle selskaper betaler utbytte, og størrelsen på utbyttet kan variere mye fra år til år, og fra selskap til selskap.