Tilbake til nyheter

Betalingsforsikring på lån og kredittkort

betalingsforsikringEn forsikring er noe du har for å sikre deg hvis noe skulle gå galt. En betalingsforsikring tegner du i tilfelle det skulle oppstå en situasjon hvor du ikke klarer å betale på et lån eller kredittkort du har. Det kan være på grunn av sykdom, arbeidsledighet eller dødsfall.

Det er vanlig praksis for bankene å tilby en betalingsforsikring når du tar opp et forbrukslån eller får et kredittkort. Noen ganger bruker de imidlertid begrepet gjeldsforsikring.

I denne artikkelen vil vi se nærmere på betingelsene i en slik betalingsforsikring. I hvilke tilfeller gjelder den, hva koster den og i hvilken grad kan den være nyttig for deg?

Vi skal selvfølgelig vie spesiell oppmerksomhet på det som i gamle dager ble kalt «liten skrift». Nå får ikke forsikringsselskapene operere med liten skrift lenger, men til gjengjeld er det side opp og side ned med vilkår som det ikke er alle som tar seg tid til å lese gjennom.

Vi presiserer for øvrig at vilkårene, kostnadene og dekningen varierer fra lån til lån, og fra kort til kort. Eksemplene under er ikke nødvendigvis representative for alle. Det må sjekkes opp mot den enkelte leverandørs betingelser.

Hvordan tegner du betalingsforsikring?

Du vil normalt få et tilbud om dette sammen med lånetilsagnet. Ofte er det bare et avkrysningsfelt. Forsikringen er knyttet til det enkelte lånet eller kredittkortet og gjelder kun for dette. Låneforetaket samarbeider som regel med er forsikringsselskap, som er den profesjonelle parten i forholdet.

Betalingen vil normalt skje gjennom det normale terminbeløpet. Mange glemmer at de har en forsikring. Det kan føre til at de heller ikke melder krav når de har rett på utbetaling.

Er du i tvil om du har betalingsforsikring, kan du avklare det med å sjekke lånedokumentene eller kontakte långiver. Den kan i så fall også sies opp, hvis du ikke ønsker å betale på den.

Når trenger du betalingsforsikring?

Det er i hovedsak tre tilfeller som utløser rett til utbetaling av forsikring. Det er arbeidsledighet, sykdom eller dødsfall. At du bare har betalingsproblemer er altså ikke en selvstendig grunn. Faktisk er det helt irrelevant.

Du blir syk

Sykdom er en årsak som kan utløse rett til forsikringsutbetaling. Det betinger at du ikke var kjent med sykdommen på det tidspunktet du tegnet forsikringen.

Forsikringsselskapet kan sette begrensninger for sykmeldinger av psykiske årsaker, med mindre det dokumenteres behandling av psykolog eller psykiater. Videre må sykmelding på grunn av rygg- eller nakkeplager dokumenteres på en «objektiv måte». Da tenker man på magnetisk resonanstomografi, datatomografi, røntgen eller tilsvarende.

Typiske selvpåførte lidelser som følge av rusmiddelbruk er en annen begrensning. Det samme er det hvis du aktivt utsetter deg selv for fare gjennom spesielt risikable aktiviteter.

Sykdommen dokumenteres med legeerklæring og/eller sykmeldingsvedtak.

Dekningen skjer for en begrenset periode, for eksempel 12 måneder.

Du mister jobben og blir arbeidsledig

Ved permittering eller oppsigelse går man gjerne på et inntektstap. Dagpenger ved arbeidsløshet utgjør kun 66 % av fjorårets inntekt.

Betalingsforsikringen vil da dekke betjeningen av gjelden. Ettersom du faktisk vil få betydelig dårligere råd i en slik situasjon, kan det komme godt med.

De som har mest bruk for forsikring i slike tilfeller, er folk som jobber i en utsatt sektor. Et typisk eksempel er krisen i oljesektoren som forårsaket en betydelig innskrenking av arbeidsstyrken. Det førte også til en etterspørsel av betalingsforsikringer.

I motsatt ende av skalaen, er de offentlige ansatte. Hvis det skulle komme til innskrenkninger eller nedleggelse av offentlige virksomheter, vil arbeidsgivere som stat og kommune ha anledning til å tilby deg annet arbeid.

Når det gjelder begrensninger, bør du merke deg at du ikke kan tegne forsikring etter at du allerede har mottatt et permitteringsvarsel. Du kan heller ikke si opp jobben selv, og så kreve innfrielse av forsikringen.

Dokumentasjon av forholdet kan være i form av en skriftlig oppsigelse fra arbeidsgiver, eller et vedtak om dagpenger fra Nav.

Betalingsforsikring ved dødsfall

Dette er det eneste tilfellet forsikringen dekker hele beløpet. Det er i så fall dine etterlatte, eller dødsboet ditt, som nyter godt av dette.

Du skal imidlertid være oppmerksom på at dersom du ikke har formue av betydning eller bolig, vil arvingene uansett ikke bli ansvarlig for den. Har du ikke verdier, eller du har mer gjeld enn eiendeler, bør arvingene dine ikke påta seg å overta boet. Det vil da bli sendt til skifteretten.

Det er også noen begrensninger i forsikringen. Den effektueres selvfølgelig ikke dersom forsikrede tar sitt eget liv. Det er også vanlig med forbehold om at den ikke utbetales som følge av dødsfall hvor man har deltatt i særlig risikofylte aktiviteter. Det kan være å reise til land i strid med anbefalinger fra UD eller diverse former for ekstremsport eller rusmiddelbruk.

Eventuelt krav til forsikringsselskapet sendes sammen med en skifteattest fra skifteretten.

Hva koster betalingsforsikringen?

Det vanlige er at prisen beregnes til en viss prosent av lånesummen eller kreditten, og at kostnaden betales som en del av det månedlige beløpet.

Prosenten kan variere fra 0,4% til 0,7% av utestående saldo.

Den koster derfor ikke all verden, men kan komme opp i noen tusenlapper totalt sett dersom det er snakk om et høyere beløp du har lånt.

Hva med medlåntaker og kausjonist?

Forsikringen vil normalt ikke annullere forpliktelsene til en medskyldner. Har dere tatt opp lånet sammen, og du blir arbeidsledig, er det altså han eller hun som må betale selv om du har betalingsforsikring.

Lønner det seg med betalingsforsikring?

En som har blitt syk eller arbeidsledig og fått dekket gjelden, vil sikkert mene at det har lønt seg.

Men det å beregne risikoen for at akkurat du komme i en slik situasjon er ikke så lett. Vi kan vise til enkelte risikoutsatte yrkesgrupper, som de som jobber i oljebransjen, eller at jo eldre vi blir desto større er muligheten for å bli rammet av alvorlige sykdommer.

Hvis vi konfererer med forsikringseksperter om hvilke forsikringer vi bør ha, vil de øverst på lista sette boligforsikring, bilforsikring og reiseforsikring. Dernest kan de nevne ulykkesforsikring eller livsforsikring. Disse bør være på plass før du vurderer ytterligere forsikringer.

La også det være vår konklusjon. Tenk helhetlig og langsiktig og vurder ditt eget behov også når det er snakk om betalingsforsikring.