Gjeldsregister for lån

Gjeldsregister

Regjeringen har i flere år gått frem og tilbake på om det skal opprettes et gjeldsregister. Det har vært mange argumenter for og flere i mot. Det var først regjeringen til Stoltenberg som prøvde å innføre dette i 2013, men det endte aldri med tiltak.

Nå har den nye regjeringen tatt opp diskusjonen og det skal nå legges frem et lovforslag om gjeldsregister i henhold til privatpersoner. Dette lovforslaget vil bli behandlet våren 2017 og regjeringen har et ønske om at registeret skal være på plass i løpet av høsten. Det er fullt mulig å lese høringsnotatet på regjeringen sine nettsider dersom du ønsker det.

Hva er et gjeldsregister?

Et gjeldsregister er rett og slett et register som skal registrere, motta og utlevere gjeldsopplysninger som trengs til en kredittvurdering. Dette for at kredittvurderingen skal foregå på en sikker, ordnet og effektiv måte når det er nødvendig.

Regjeringens forslag går ut på at det er private aktører som skal drive gjeldsregisteret, og for at dette skal være mulig må de opprette sitt eget foretak i for av et AS eller ASA.

Deretter må de søke om tillatelse fra regjeringen for å kunne drive dette. Det er ikke bare godkjenning fra regjeringen som er nødvendig, men også fra Datatilsynet.

Årsaken til dette er at det er behandling av sensitive personopplysninger – Det er naturligvis viktig at det blir satt strenge krav og vilkår til de som skal drive denne virksomheten.

Gjeldregisteret vil dermed ha omfattende krav om blant annet taushetsplikt, og dersom foretaket blir tatt for brudd på reglene vil dette kunne medføre alvorlig straffeansvar.

Hvordan påvirker gjeldsregisteret meg?

Som privatperson lurer du kanskje på hvordan et gjeldsregister eventuelt vil påvirke deg. Dersom du søker og får innvilget forbrukskreditt, vil du bli registrert i dette gjeldsregisteret.

Selv om forbrukskreditt ikke er spesifisert konkret i forslaget som ligger på bordet i dette øyeblikk, sier tidligere rapporter at dette er kredittkort og usikrede forbrukslån. For at dette registeret skal fungere så optimalt som mulig er man avhengig av at alle finansinstitusjoner rapporterer disse opplysningene.

Dermed vurderer regjeringen om det skal være lovpålagt å rapportere inn informasjon om slike lån. Det må opprettes ulike løsninger for at dette skal fungere så godt som mulig og det ser ut til at det er de private aktørene som må ta regningen for nettopp disse tekniske løsningene.

Da begynner du kanskje å tenke på hvem som eventuelt skal kunne se denne informasjonen om deg og kanskje til og med føler det som utrygt. Det er ingen grunn til å føle på dette.

Det vil være svært få aktører som faktisk har tilgang til denne informasjonen, og opplysningene vil i stor grad være av kryptert form. Gjeldsregisteret vil først og fremst være til hjelp for finansforetakenes opplysninger når de skal vurdere søknader om forbrukslån og kredittkort, og prosessen vil i all hovedsak være maskinstyrt og automatisk.

Dersom du ønsker det, vil du også ha innsynsrett til dine egne opplysninger i dette registeret. Det som er positiv med dette er at man da enkelt kan få oversikt over sin økonomiske situasjon.

Dette er som sagt ikke 100% i boks fra regjeringen sin side, men det er en stor sjanse for at dette lovforslaget vil gå gjennom på bakgrunn av at nordmenn stadig tar opp med forbrukslån. Når dette eventuelt blir innført vil være noe vanskelig å estimere.

Regjeringen ønsker det på plass i løpet av høsten men det kan ta lenger tid ettersom forslaget belager seg på private selskaper som skal etableres og være klare til å drive dette gjeldsregisteret.

Den store fordelen og den virkelige tanken bak et offentlig gjeldsregister, er nettopp for å unngå skrekkeksemplene man i ny og ne kan høre om i mediene. Uten et gjeldsregister, vil selskapene basere seg på en enkel kredittvurdering, lånesøkers selvangivelse og ellers stole på at øvrige opplysninger om andre lån er sanne.

Dette betyr i teorien at man kan ta opp flere lån etter hverandre, uten at de siste aktørene har muligheten til å se at personen har søkt (og fått innvilget) kreditt andre steder.

Med et offentlig gjeldsregister, vil man derimot kunne se at søker har fått innvilget kreditt nylig, og banken kan dermed gjøre en langt bedre vurdering av tilfellet og man vil unngå disse ekstreme tilfellene man har sett mediene omtalene fra tid til annen.

Oskar er en dyktig copywriter med en solid bakgrunn i finans. Han har raskt gjort seg bemerket gjennom sitt arbeid med innholdsskapning for diverse finansielle institusjoner, inkludert banker, forsikringsselskaper, og investeringsfirmaer. Oskar har en naturlig evne til å forvandle komplekse finansielle emner og jargon til forståelig og engasjerende innhold. Hans lidenskap for finans og økonomi skinner gjennom i hans skrivearbeid, hvor han alltid søker å utdype lesernes forståelse og interesse for økonomiske muligheter og utfordringer. Med en finger på pulsen av finansverdenen bidrar Oskar med aktuelle og innsiktsfulle artikler og guider til Norsk Kreditt, hjelper brukere med å navigere i låne- og kredittmarkedet med større selvsikkerhet.

Fyll ut skjemaet for å fortsette søknaden din med vår partner

"*" obligatorisk felt

Hidden
Hidden
Hidden
Hidden
Hidden
Hidden
Hidden
Hidden
Hidden