Tilbake til nyheter

Må du betale renters rente på lånet?

Renters rente, også kalt rentesrente, er et ord som noen gang dukker opp i diskusjoner om personlig økonomi. Den enkle forklaringen på ordet er at du må betaler renter også for rentene du skylder, og totalt altså må betale mer. Motsatt gjelder det for pengene du har i banken. De blir det flere av.

Men har dette noen stor betydning for deg, eller har det mest interesse for matematikknerder? Vi ser nærmere på rentesrenten og beslektede rentespørsmål i denne artikkelen.

Donald-lesere er kanskje de som er mest kjent med begrepet. Her får vi gang på gang redegjort for hvordan lån på 10 øre tatt opp i 1860 har vokst til milliardbeløp i dag, Det gjelder selvsagt spesielt hvis du har lånt av Onkel Skrue.

(Nå er det muligens andre matematiske formler som gjelder i Andeby-universet. Det ser man også ved at de har ett for oss ukjent tallsystem, hvor onkel Skrues formue anslås til et visst antall fantasillioner).

Rentesrente når du har penger i banken

Det er det enkleste eksemplet å forklare. At du får rentesrente for pengene i banken,  er fint for å motivere små sparere til å putte kroner på sparegrisen.

Har du hundre kroner i banken og 3 % rente, vil du ha 103 kroner om et år. Altså har du «tjent» tre kroner. År to vil du oi tillegg få renter av disse tre kronene! Hvis du kan prosentberegning, eller vet hvordan du gjør det med en kalkulator, vil du komme fram til at tre prosent av 103 kroner utgjør 3,09 kroner. Etter to år vil du derfor ha en fet bankkonto på 106,09 kroner.

Det var kanskje ikke så voldsomt, men hvis vi prøver med noen hundre tusen kroner i stedet, høyere rente og over flere år, kan det bli litt penger ut av det også.

Akkurat det banken gjør når de legger rentene til innskuddet ditt slik at de kan beregne renter også av disse igjen, kalles kapitalisering. Og for å gjøre det vanskeligere; kapitalisering behøver ikke skje årlig, men også månedlig, halvårlig eller med andre intervaller.

Renter hoper seg opp jo lenger tid som går. Også renters rente?

Hvordan vi regner ut rentesrente

Dette er en gjenganger i matteundervisningen. Vi må selvfølgelig ha en formel. Det vi må vite for å regne ut hvor mye formuen din vokser med rentesrente er følgende:

  • Selve innskuddsbeløpet (KO)
  • Rentesatsen (r)
  • Antall terminer (n)

Den magiske formelen (også kalt renteformelen) blir da som følger:

K0⋅(1+r) ^n = Kn

Kn blir altså det du sitter igjen med etter perioden som er angitt.

Rentesrente for deg som har lån

Den gode nyheten for deg som betaler regelmessig på lånet, er at du ikke belastes for renters rente. Det er av den enkle grunn at du hver termin nedbetaler de påløpte rentene.

De vanligste lånetypene i Norge er annuitetslån og serielån. Begge inkluderer fullt oppgjør av rentene ved hver betaling, slik at det ikke hoper seg opp renter du må betale renter på.

For å se den reelle kostnaden på et lån, må du vite den effektive renta. Det vil si en rente som inkludere både den vanlige nominelle renta og alle ekstrakostnader gebyrer. Banker og andre långivere er forpliktet til å oppgir effektiv rente i sin markedsføring av lånene.

En annen faktor som er avgjørende for prisen på lånet, er løpetiden. Jo lenger du betaler, desto dyrere blir det totalt. Før du aksepterer lånet, skal du få tilsendt en betalingsplan hvor blant annet totale lånekostnader skal framgå.

Hvis du derimot ikke betaler på lånet ditt, vil rentene formere seg også med rentesrente. Hertil kommer også inndrivelseskostnader. Hvis du er betalingsudyktig over tid kan renter, gebyrer, forsinkelsesrente og rentesrente over tid føre til at pengene du skylder øker betraktelig. Er du i en slik situasjon anbefaler vi at du prøver å innlede gjeldsforhandlinger, eventuelt søker om gjeldsordning.

Renters rente og kredittkort

Her kan det være litt mer diffust.

Men først: Du vil ha en rentefri periode på normalt 45-50 dager etter at du har trukket kredittkortet. Betaler du før denne perioden går ut, behøver du altså ikke betale verken rente eller rentesrente.

Hvis du derimot etter hver periode har en ubetalt saldo på kortet, løper markedets høyeste renter. Renten på kredittkort befinner seg normalt mellom 20 og 30 %. Det er betydelig mer enn for eksempel gjennomsnittet av forbrukslånene.

Har du ett eller flere kredittkort som vaker på kredittgrensen, er det derfor snakk om dyre lån.

Kredittkortselskapene er forpliktet til å oppgi en effektivt rente som inkluderer rentesrente i markedsføring i sine tilbud. Men ettersom kredittkort kun er en ramme og ikke et fast lånebeløp som nedbetales, er denne informasjonen mest ment som et sammenlikningsgrunnlag overfor andre kort. Her er utgangspunktet alltid tatt i en saldo på 15 000 og en viss bruk innenlands og utenlands. Hva kortet koster deg, avgjøres av hvor mye du skylder på kortet og hvor lang tid det går. I tillegg til selve rentesatsen, forstås.

Det som bør bemerkes, om enn opplagt, er at rentesrente slår sterkt ut der den vanlige renten allerede er høy. Kredittkort som ikke betales løpende, er derfor en dyr fornøyelse.

Vår anbefaling til deg som har kredittkortgjeld er å få det omgjort til vanlig lån. Det gjør du med en refinansiering for eksempel gjennom en økning av boliglånet, eller ved å ta opp et forbrukslån.

Sammenlikn lån og kredittkort før du søker

Rentesrente beregnes altså ut fra den ordinære nominelle renten. I alle tilfeller er det altså gunstigst for deg med så lav rente som mulig.

Vi anbefaler derfor at du tar en titt på våre sammenlikningssider, og helst søker flere steder for å kunne velge det som gir deg de beste betingelsene.