Slik skal du nedbetale gjelden

Gjeld skal alltid betales. Men i praksis kan det være komplisert. Hvordan du betaler ned gjeld er snakk om å foreta ulike valg.

Hvilke prioriteringer bør du gjøre med tanke på gjeldsbetaling og løpende utgifter? Er det noen gjeldsposter som bør betales før andre? Og hvordan er det med sparing og gjeld? Dette er problemstillinger du bør ha et bevisst forhold til.

Vi har ikke fasiten, det har ingen, men vi vil dele våre tanker og sunn fornuft. Hovedregelen er at dyr gjeld, altså med høy rentesats, bør betales først. Men det kan altså hende at andre prioriteringer sniker seg foran. Mye bestemmes ut av din livssituasjon, alder, gjeldsomfanget, inntektssituasjon og hva slags gjeld du har.

Vi vil derfor ta for oss hovedaspektene ved de forskjellige gjeldstypene for at du skal ha grunnlag til å gjøre dine egne prioriteringer.

Spare og investere eller nedbetale lån og gjeld?

Med lønnsvekst følger høyere betjeningsevne for gjeld. Likevel er det ikke så få som i stedet setter pengene inn på en sparekonto. Et enkelt regnestykke, nemlig det at innskuddsrenta er lavere enn utlånsrenta, viser at det er feil prioritering. Du bør nedbetale gjeld, det gunstige boliglånet inkludert, før du begynner å fete opp sparekontoen.

Vi har imidlertid noen unntak.

  1. BSU-sparing lønner seg fortsatt. Høy rente kombinert med skattefradrag bør utnyttes av alle som har mulighet, om de har gjeld fra før eller ikke. BSU-renten er dessuten høyere enn lånerenten, og i tillegg får du 20% skattefordel inntil 25 000 kroner. Ved full sparing, er det garantert 23-24% avkastning, avhengig av hvilken rente banken tilbyr. Merk at noen banker setter ned renten til en vanlig sparerente etter du er fylt 33.
  2. En sparebuffer mot dårlige økonomiske tider, tilsvarende tre månedslønner, bør være inne på konto. Da slipper du å ta opp forbrukslån eller bruke kredittkort dersom du får en kostbar bilreparasjon eller må kjøpe et nytt kjøleskap.
  3. Du betaler ikke rente på studielån mens du studerer. Hvis du ikke har noe særlig bruk for Lånekassens tilbud, søk likevel. Sett inn lån og stipend i banken og la pengene godgjøre seg på høyrentekonto, eller eventuelt i aksjemarkedet om du er komfortabel med litt risiko. Når lånet forfaller til betaling, kan du cashe det inn i sin helhet. Men vær oppmerksom på at høy formue kan redusere stipendet ditt.
  4. Aksjesparing kan gi høyere avkastning enn det du betaler på boliglånet. Her er det imidlertid en viss risiko for at du også kan tape pengene dine. Et normalt og godt aksjeråd er at du ikke investerer mer enn du har råd til å tape. Opptak av forbrukslån for å spekulere i aksjer, kan for eksempel gå ganske galt. Indeksen på Oslo Børs har imidlertid de siste årene hatt svært god avkastning, og tar man på seg «fasitvesten» ville du fått mer penger dersom du stoppet avdragene på boliglånet, og plasserte dette i aksjefond. For mindre volatilitet kan det være lurt å investere i såkalte indeksfond, hvis formål er å speile resultatene for alle selskapene på den eller de aktuelle børsene eller markedene.

Anbefaling: Det er aldri feil å nedbetale gjeld. Men når rentene er lave, kan man vurdere å spare i aksjefond i stedet for å betale ekstra på boligen for å få mer avkastning. Dyrere gjeldsposter bør imidlertid betales først. Når rentene etter hvert kommer på et «normalnivå», kan man dog vurdere å nedbetale ekstra på boliglånet og/eller trekke ut pengene av aksjer og inn på høyrentekontoer for å redusere risiko.

Nedbetaling av boliglån

Boliglånet er normalt den største gjeldsbelastningen i en normalhusholdning. Det karakteriseres ved sikkerhet i boligen, lav rente og lang løpetid. Det er altså ikke et dyrt lån å betale månedlig, men den lange løpetiden gjør totalsummen svært høy.

Det er derfor til det beste at lånets betalingstid reduseres betraktelig. Forbedrer økonomien din seg, bør du øke innbetalingen eller be banken om ny og strammere betalingsplan.

Ekstra penger du får, penger tilbake på skatten, lotterigevinster om så skulle være, kan vurderes inn på boliglånet. Med mindre du har andre og dyrere lån du også betaler på, da.

Dersom du i dag har lavere rente enn ved låneinngåelsen, bør du fortsette med å betale det samme månedsavdraget. Det gir fart på betalingen. Det er fint å få restgjelden redusert mest mulig på lav rente før den går opp igjen. (Og det gjør den, før eller siden).

Anbefaling: Situasjonsbetinget, men i utgangspunktet anbefaler vi å holde seg til nedbetalingsplan og gjerne betale ekstra når det er mulig

Nedbetaling av billån

Billånet har også sikkerhet, men da i en gjenstand som må påregne en årlig verdireduksjon. Renten er derfor høyere enn på boliglånet, og løpetiden er sjelden lenger enn 5 år.

I tillegg gjelder de prinsipper som er anført om boliglån. Har du litt ekstra så betal ned. Og det er en ting til du skal tenke på: Når du en dag selger kjøretøyet ditt, bør du ha penger nok til et nytt. Bilsalget må minimum dekke den påheftede gjelden og aller helst gi tilbake en pen slant du kan bruke som egenkapital på det neste billånet.

Anbefaling: Betal ned så raskt du kan

Nedbetaling av forbrukslån

Dette er lån uten sikkerhet og følgelig mer kostbart å sitte med, enn både boliglån og billån. Det bør derfor snarest mulig ut av gjeldsoversikten din.

Har du mulighet til det, få det refinansiert inn i boliglånet eller andre lån med eventuelt bedre betingelser enn de du har. Merk dog at ulempen med dette er at du over 10-20 har betalt mye mer enn gjelden var i utgangspunktet. Men dersom situasjonen din i dag blir forbedret av det, vil den forutsigbarheten ha en stor verdi.

Det gjelder også å finne de billigste og beste forbrukslånene. Sammenlign dem i vår oversikt.

Anbefaling: Definitivt blant gjeldspostene som først bør prioriteres

Nedbetaling av kredittkortgjeld

Kredittkort kan brukes til mye fornuftig. Utnytter du alle rabatter på ting du også ellers ville brukt penger på, kan du spare en del penger. Du har også en faktisk betalingsutsettelse inkludert, fram til månedsregningen kommer. I vår liste over kredittkort ser du hvor mange rentefrie dager hvert kredittkort har.

Problemet er altså når du ikke betaler til forfall. Da begynner markedets høyeste renter å løpe. Noen bruker kredittkortet i mangel av en inntektsbuffer. Et kjøleskap her, en bilreparasjon der, og kanskje noen kontantuttak i tillegg. Dette er en dårlig spiral. Brukt kreditt på kort bør betales ned fortere enn svint. Om mulig refinansier dem i andre lån.

Har du flere kort som ligger på grensen for maksimalt bruk, kan det være symptom på alvorlige betalingsproblemer.

Anbefaling: Bruk kredittkort når du kan spare penger og i situasjoner hvor du må ha kreditt. Pass dog på å betale tilbake innen forfall. Dersom du har dette som gjeldspost, bør den prioriteres.

Nedbetaling av studielån

Mange feirer når de etter mange år har nedbetalt studielånet. De lager gjerne en egen facebook-post på det.

Dog er dette intet å stresse med så lenge du har annen gjeld. Studielånsrenten er beregnet ut fra markedets beste boliglån, og det uten sikkerhet.

Studielånet kan med andre ord godt vente en stund til. Drøy det så lenge som mulig og benytt deg av muligheten for avdragsutsettelse på dette om du har problemer med andre betalinger. Sørg dessuten for å sjekke at du har fått omgjort lån til stipend der du har krav på det.

Les mer om studielån her

Anbefaling: Dette lånet trenger du ikke å prioritere, men fint om du har plass til månedstrekk. Andre lån bør imidlertid tas først.

Restskatt

Noen regner restskatt som en omvendt lotto-gevinst. Det er den ikke. Det er en ubehagelig ekstrakostnad, men den bør være forventet. Hvis du er i tvil om forskuddstrekket er tilstrekkelig, bør du gå inn på skatteetatens skattekalkulator og sjekke. Er det for lavt, bør du gi dem beskjed om å sette det opp for å unngå baksmellen.

Er restskatten allerede en realitet, får du i alminnelighet ganske kort frist til å gjøre den opp i to avdrag.

Rentemessig beregnes alminnelig forsinkelsesrente. Den ligger høyere enn boliglånsrenta, men betydelig under renta for forbrukslån og kredittkort. Med det ligger den midt på treet kostnadsmessig.

Problemet er at skatteetaten ikke godtar at du betaler på de dyre forbrukslånene i stedet for dem. Betales ikke restskatten i tide, kvesser de klørne for tvangsinndrivelse. Skatteoppkreveren har mulighet til å ilegge deg trekk i lønn og ta utleggspant i bolig og eiendeler uten å gå om namsmannen.

Du kan komme dem i forkjøpet ved å be om en nedbetalingsavtale. De har mulighet til det, men ulempen er at avtalen ikke skal gi dem dårligere dekning enn hvis de hadde tvangsinnkrevet det. Ikke så mye å hente, med andre ord.

Med en avtale slipper du i det minste en betalingsanmerkning. Men du er altså henvist til å be de øvrige kreditorene om utsettelse til restskatten er betalt.

Anbefaling: Staten er den strengeste kreditoren. Eventuelle gjeldsposter her, må prioriteres.

Metoder for nedbetaling av gjeld

Vi har sett at de forskjellige gjeldstypene hver for seg har sine bestemte egenskaper. Du må legge en plan hvor du tar hensyn til disse, på en best mulig måte for deg selv. Det er tre øvelser du bør gjøre når du legger planen; få oversikt over dine inntekter og utgifter, lag en oversikt over gjelden og til sist hvor mye skal du betale til hver enkelt kreditor.

Lag oversikter og maksimer betalingene

  1. Hvor mye kan du betale? Sjekk først at skattetrekket ditt er mest mulig riktig beregnet. Lag derpå et månedsbudsjett med inntekter og utgifter. Ta utgangspunkt i de faktiske utgiftene dine de siste tre måneder. Bolig, strøm, nettleie bør være egne poster. Er det noe noen kostnader du kan skjære bort? Fotballkamper kan ses på tv. Klær kan kjøpes på salg. Legg hver eneste post opp til kritisk vurdering for rimeligere alternativer. Men vær realistisk. Vi kan ikke risikere at du sprekker. Det er overskuddet du får som viser hvor mye du totalt kan betale hver måned.
  2. Har du noe du strengt tatt ikke trenger og som andre vil betale for å ha? Behøver dere begge bilene? Er det klær, sportsutstyr eller møbler som kan innbringe en slant på Finn.no? Selg unna og kvitt deg med dyr kredittkort-gjeld.
  3. Oversikten over gjeld bør inneholde kreditors navn, lånesaldo, rentesats (fortrinnsvis effektiv) og minstebeløpet du kan betale. Sørg for ikke å utelukke noen.

Betal ned gjeld med høy rentesats

Det du bør bruke pengene på, er å betale så lite som mulig på de rimelige lånene. Du betaler minstebeløpet eller søker om avdragsfrihet der det er mulig. Husk også at det er anledning til å forhandle på boliglånet med jevne mellomrom. Resten av pengene, så mye som mulig, kjører du inn på kredittkortgjeld og dyre forbrukslån.

Prinsippet med å betale den dyreste gjelda først er den korrekt matematiske løsningen på å bli raskest mulig ferdig med å betale gjelden. Men det kan dog hende at andre prioriteringer sniker seg inn.

Vi har allerede sett på krav om restskatt. Selv om det løper en forsinkelsesrente på denne som er lavere enn annen gjeld du har, vil trusselen om tvangsinndrivelse gjøre at den må betales først.

Betal ut smågjeld

En annen metode er å betale de minste postene først, selv om de har lavere rente enn større krav. På den måten reduseres antall gjeldsposter raskere. Det gir igjen en god følelse og motivasjon til å følge et stramt budsjett. Vi skal ikke undervurdere denne motivasjonsfaktoren selv om den ikke holder mål matematisk.

En uforutsett, nødvendig kostnad kan også dukke opp og forstyrre betalingsplanen din. Hvis du ikke har sørger for en betalingsbuffer, bør du ha fleksibilitet i betalingsavtalene til å betale denne bilreparasjonen eller hva det nå er, framfor nok en gang å trekke kredittkortet.

Krav som er i ferd med å gå til inkasso og dermed belastes kostbare gebyrer må innbetales umiddelbart, eller lages en god avtale for. Har du mange av disse bør du lese artikkelen vår om betalingsproblemer.

Forhandle eller refinansier gjelden

Har du ellers gode skussmål som betaler, kan det være du kan forhandle ned betingelsene på noen av lånene. Det gjelder særlig på boliglånet hvor det kan være mye å spare. I alminnelighet anbefales det at du tar opp dette med banken din på årlig basis. Renter justeres fra bankens side med jevne mellomrom. Du kan ha forbedret din posisjon siden sist, med deler av boliglånet nedbetalt eller høyere lønn.

Har du forbrukslån kan også det forhandles på.

Les også: Slik forhandler du med banken din om bedre betingelser

Oppnår du ikke det du ønsker bør du sjekke betingelser hos konkurrentene. Boligene kan flyttes til en annen bank, og om mulig økes ved å refinansiere inn annen gjeld som forbrukslån eller kredittkortgjeld.