Tilbake til nyheter

hvordan fungerer Gjeldsregisteret?

Gjeldsregisteret er i gang

Eller skal vi si gjeldsregistrene? Gjeldsregisteret er tre forskjellige instanser som nå skal sitte med oversikten over alle forbrukslån og kredittkort du betaler på til enhver tid. Den deler de med alle som spør, iallfall de som har saklig grunn for det.

Banker og andre finansforetak hadde frist til 1. juli i år med å tilrettelegge sine systemer slik at de kan opprettholde den informasjonsplikten de er pålagt. Men hvorfor er det så viktig med gjeldsregistre, og hvilken forskjell gjør det egentlig for deg og verden for øvrig? I denne artikkelen ser vi nærmere på dette, og hvordan disse registrene er ment å fungere.

Hvilke opplysninger innhenter Gjeldsregisteret om deg, og hvem har mulighet til å spørre om å få dem utlevert?

Formålet med et gjeldsregister

Du trodde kanskje banken allerede visste alt om deg fra før? Eller at den når som helst kunne innhente alle informasjoner når den hadde behov for det?

Faktisk ikke. De opplysninger de får oversendt i forbindelser med kredittsjekker baserer seg på de siste tilgjengelige likningstallene, som kan være inntil to år gamle. Gjeld du har opptatt etter dette, vil derfor ikke framkomme med mindre du oppgir den selv. (Og det er du normalt pliktig til å gjøre når du søker om lån).

Mangelen på denne informasjonen har vært fremholdt som den viktigste årsaken til at enkelte har fått mer lån enn de har klart å betale. Derav følger også betalingsproblemer og en gjeldssituasjon det er svært vanskelig å komme ut av.

Det har selvfølgelig store konsekvenser for den det gjelder, og situasjonen får noen ganger også tragiske følger.

I tillegg koster det det offentlige millioner hvert bidige år å bøte på konsekvensene av dette. 120 millioner kroner går bare til behandlingen av søknader om gjeldsordning i namsmannsapparatet hver år. Hertil kommer gjeldsrådgiverstillinger i så godt som hver eneste kommune eller nav-kontor landet rundt.

I kjølvannet av gjeldsordningssakene har likeledes bankene et beregnet tap på omkring én milliard kroner året.

Med et samordnet gjeldsregister håper man på å redusere disse skadevirkningene og kostnadene

Hvem styrer gjeldsopplysningsregistrene?

I henhold til den nye gjeldsopplysningsloven, skal det være egne gjeldsopplysningsforetak etter konsesjon fra Barne- og likestillingsdepartementet. Den nåværende regjeringen mener dette er en oppgave som private kan utføre, og det ikke bør belastes det offentlige.

Til nå er det altså gitt tre konsesjoner:

  • Gjeldsregisteret AS – drives av EVRY
  • Experian Gjeldsregister – drives av Experian
  • Norsk Gjeldsinformasjon – drives av Finans Norge

De to førstnevnte er også kjent som kredittopplysningsforetak. Det betyr at de har konsesjon til å innhente opplysninger fra likningsmyndighetene, registrere betalingsanmerkninger og foreta kredittscore av privatpersoner som søker om kreditt. Gjeldsregistrene vil drives separat fra disse, men vil selvfølgelig også ha en overlappende funksjon. Disse selskapene har i egenskap av dette lang erfaring med å behandle konfidensiell informasjon om privatpersoners økonomi.

Finans Norge er finansnæringens bransjeorganisasjon i Norge. De representer nærmere 240 finansforetak.

Registrene har valgt litt ulike tekniske løsninger. Evry og Experian satser på tradisjonelle registre, mens Finans Norge ønsker å lage en web-portal. Det betyr at de ikke lagrer informasjonen, men innhenter den for hver forespørsel. Fordelen med dette er at de da ikke dupliserer data.

Hva slags opplysninger kan hentes ut av gjeldsregistrene?

Formålet er altså å ha en oversikt over usikret gjeld. Herunder faller alminnelige forbrukslån, men også ulike rammekreditter som kredittkort eller liknende.

Her opplyses både rammen og den aktuelle saldoen. For deg som søker lån, betyr det at det er rammen som legges til grunn, og ikke saldoen. Det kan derfor hende du bør redusere rammen eller si opp kredittkortet for å komme bedre ut ved kredittvurderinger.

Har du en kredittramme på lønnskontoen din, hører den også inn under dette.

Gjeldsregistrene skal oppdateres fortløpende, slik at gjeldspostene slettes etter hvert som de blir gjort opp, og korrigeres etter hvert som du betaler ned.

Du skal få gjenpart av opplysninger som utleveres om deg. Merk også at navnet på kredittyter ikke opplyses til den som etterspør informasjonen, kun de nakne tallene tilknyttet gjeldsposten.

Mangler ved gjeldsregistrene

Da det utelukkende er usikret gjeld som skal oppgis, får man langt fra det totale gjeldsbildet. Informasjon om boliglån, studielån, bidragsgjeld og skatterestanser faller utenfor.

Intensjonen bak opprettelsen av registrene tilsa at forbruksgjelden var det mest presserende. Pantesikrede boliglån er fra før tilgjengelig gjennom informasjon fra Statens kartverk.

Gjeldsopplysningsloven åpner imidlertid for at dette kan utvides på et senere tidspunkt hvis det finnes grunn til det.

Historien bak gjeldsregisteret

Idéen er gammel, men har tatt lang tid å realisere. Allerede da gjeldsproblematikk i private husholdninger begynte å bli tema på begynnelsen av 2000-tallet var det etterspurt av forbrukermyndigheter, offentlige gjeldsrådgivere og etter hvert også av bransjen selv.

Først i 2013 ble det fattet en beslutning av den daværende rødgrønne regjeringen om at det skulle opprettes. Så tok det altså ytterligere fire år før loven ble vedtatt, og enda to år til før de trådte i virksomhet.

Det har stort sett vært enighet om iverksettelsen blant de berørte høringsinstanser, fra forbrukerombudet til Gjeldsofferforeningen og finansbransjen selv. Bremseklossen har vært Datatilsynet. De har uttrykt bekymring for personvernet. Samtidig har de uttrykt skepsis til nødvendigheten av et slikt register. Det siste synes litt merkelig når man ser på oppslutningen fra de aktørene de faktisk berører.

Hvilken effekt vil gjeldsopplysningsregistrene ha?

Hvis det går etter hensikten vil det bli færre personer med gjeldsproblemer. Hvilket selvfølgelig er bra for både den det gjelder, og samfunnet for øvrig.

Det vil likevel ikke løse alt. I mange tilfeller er årsaken til betalingsproblemene at man mister jobber eller blir arbeidsfør, og derav får en inntektssvikt. Uansett blir det spennende å se hvilket utslag det får.

For finansbransjen bør det bety mindre tap på utlån. Det kan også føre til at færre innvilgede lån, men da er det på grunnlag på man allerede har for stor gjeldsbelastning.

For deg med normal økonomi og som uansett ville oppført alle gjeldspostene dine ved en søknad om lån eller kredittkort, vil det ikke innebære noen større forandring. Men kanskje vil långiverne redusere på risikovurderingen når det ikke lenger er fare for at det ligger skjulte gjeldsposter og lurer. Det kan være grunnlag for å lavere rente til de som faktisk oppfyller lånevilkårene.