Hvor mye kan jeg låne?

Hvor mye kan jeg låne? Hvilke kriterier gjelder for de ulike lån? Utgjør det noen forskjell hvis jeg har et medlånetaker? Det finnes en rekke faktorer som avgjør hvor mye du kan få i lån. Slapp av, vi skal gå gjennom alt du trenger av informasjon.

Hvor mye kan jeg låne?Bruttoinntekten din er avgjørende for mye du kan låne. Det er tross alt den som avgjør om du kan klare å betale tilbake.

Men hvor mye kan jeg låne i forhold til inntekten min egentlig? spør du kanskje. Vi skal se litt på offentlige føringer for dette, samt banker og finansforetakenes egne rutiner og normer. Det er imidlertid flere faktorer enn inntekten isolert som har noe å si for hvor mye du kan få i lån. Andre gjeldsforpliktelser, betalingshistorikk og livssituasjon er alle momenter i en långivers vurdering.

Du kan ikke låne mer enn fem ganger brutto årsinntekt

Gjeldsgraden er uttrykket for hvor mye du har i gjeld sammenliknet med inntekten din. I gamle dager, da boliglånet var det eneste lånet folk tok, ble det gjerne sagt at du kunne låne tre ganger inntekten.

I dag er det mye mer komplisert. Men ordet «gjeldsgrad» blir fremdeles brukt for å angi hvor mye du maksimalt kan låne.

Som et middel i myndighetenes politikk om å begrense utlånsveksten og bremse boligprisene, ble det utferdiget et boliglånsforskrift med gyldighet fra nyttår 2017. Det vil bli forlenget fra juli 2018.

I forskriftets paragraf 4 står det:

«Lån skal ikke innvilges dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger brutto årsinntekt».

Bemerk at det står «samlede gjeld». Andre lån du har fra før som studielån og billån er inkludert, og vil altså trekkes fra når banken vurderer hvor mye de kan gi deg i boliglån.

Låneforetaket kan imidlertid fravike forskriftet for opptil 10 % av utlånet sitt. Det betyr at hvis du har gode kort på hånden ellers, kan du argumentere med banken din for at de skal gi deg høyere lån.

Les mer: Bruk lånekalkulatoren for boliglån for å se hvordan lånet ditt blir

Hvor mye kan jeg låne i forbrukslån?

For lån som ikke er knyttet til et boligkjøp eller gitt med sikkerhet, slik som forbrukslån, gjelder en tilsvarende bestemmelse som er gitt i form av rundskriv fra Finanstilsynet.

Men dette betyr ikke at du alltid vil kunne beregne at du kan låne fem ganger inntekten. Det er bare en begrensning myndighetene har satt for långiverne.

Gjeldsgraden etter bankenes beregning vil være proporsjonal med inntekten. Har du 100 000 i årsinntekt vil du bli nektet lån de fleste steder. For å oppnå fem-gangeren må det i henhold til flere av bankenes egne lånekalkulatorer være en inntekt på mellom 500 000 og 600 000 årlig. Mellom disse er det altså et stigende spekter av akseptabel gjeldsgrad.

Hvordan banken vurderer deg

Bankens-vurderingGjeldsgraden kan gi deg en indikasjon på hvordan det vil gå med lånesøknaden, men den er langt fra hele bildet. Når banken ha mottatt søknaden din, vil den bli gransket ytterligere.

Størrelsen på inntekten er selvfølgelig vesentlig. Men det er også viktig at den er stabil og påregnelig også framover. En fast lønn vil derfor telle mer enn inntekter basert på provisjon og mye ekstrajobbing.

Er du derimot nyutdannet kan det hende banken vil tiltro deg en inntektsøkning og derved bedret betjeningsevne i årene som kommer. Det kan hende de også vil trå til litt ekstra for å verve eller beholde deg som kunde.

Men betjeningsevne er ikke alt. Det blir også sett på betalingshistorikken din. Er du en god betaler? Finner de en registrert betalingsanmerkning på deg, fører det til blankt avslag.

Betalingsanmerkninger kan registreres for uoppgjorte krav som er sendt til inkasso eller tvangsinndriving. De bør ryddes av veien før du sender lånesøknad. De skal slettes umiddelbart etter at har gjort opp. Det skal heller ikke registreres anmerkninger for «omstridte krav», altså når du er uenig i at du skylder pengene. Hvis du har gitt en innsigelse til kreditor på kravet, skal det ikke registreres anmerkning før det eventuelt blir rettslig avklart.

Hvis det er din faste bankforbindelse du søker lån hos, skal du være klar over at de har tilgang på ytterligere informasjon om din betalingshistorikk. Hvis det viser seg at du for eksempel jevnlig overtrekker lønnskontoen, vil det klart gi deg minuspoeng på deres liste.

Hvor mye lån bør du ha?

En ting er hvordan banken vurderer deg. En annen ting er at du selv bør ha en klar idé om hvor mye lån du tåler.

Da er det ikke gjeldsgraden du skal se på, men hvor mye penger du har igjen til å betjene lånet med etter at alle faste utgifter er betalt.

Du bør med andre sette opp et budsjett som inkluderer alle inntekter og utgifter. Det bør være realistisk og ikke justert med tanke på at du vil ha lån. Når budsjettet er satt opp, kan du imidlertid vurdere om det er noen kostnader som kan kuttes.

Gjør du en god jobb med dette, kan du også presentere det for banken. Det vil gi tillitt til at du har kontroll på økonomien.

I budsjettet bør det fremkomme både faste og variable utgifter.

De faste, husleie, strøm, etc., er som regel greie størrelser. Bare husk å få med samtlige og at de er omregnet til månedlig beløp.

Variable kostnader er det du eller dere bruker på mat, klær og fritid. For å få oversikt over dette kan du samle fakturaer og kontoutskrifter for de siste månedene. Det er også mulig å bruke SIFOs referansebudsjett, men vær oppmerksom på at ditt faktiske forbruk kan være høyere enn sjablongene som er brukt der (eller noen ganger lavere).

En ting det er greit å være spesielt oppmerksom på er at bil og bilhold koster mer enn de fleste tror. I tillegg til drivstoff, service og vedlikehold må det beregnes en årlig avskrivning av bilens verdi. Det føres som tap regnskapsmessig og skal gjøre det også i ditt budsjett. Om du ikke ser pengene forsvinne her og nå, vil det realiseres den dagen du selger den og kjøper ny.

Hvor mye har du til overs? Det er det du kan betjene et nytt lån med. Du kan også justere budsjettet ditt ved for eksempel å si opp abonnementer du ikke har bruk for. Bare være realistisk når du kutter.

Når du legger inn lånet du ønsker deg, skal du også huske at du må tåle en renteøkning på 5 %. Finansforetakene er også pålagt det i sin vurdering av om hvorvidt du vil klare å betale. Det kommer av at rentenivået er på historisk lavpunkt for øyeblikket.

På den annen side kan du også legge inn et skattefradrag for rentene du må betale.