Tilbake til nyheter

Lån til svensker og dansker i Norge

Båndene mellom de skandinaviske folkene er tette. Men har du som danske eller svenske flyttet til Norge og ønsker å søke lån her, er det en del du bør kjenne til om formaliteter og kulturforskjeller. Her har vi samlet litt av den kunnskapen du bør ha.

Som skandinav har du ikke noe formelt fortrinn framfor andre EØS-borgere ved søknadsbehandlingen. Dog kan kanskje bankene legge vekt på denne nærheten i sin uformelle kredittvurdering. Mange av dem har også filialer i alle de nordiske landene.

Forbrukslån er enklere

Forbrukslån er litt annerledes. For det er nemlig mange aktører som tilbyr sine lån uten sikkerhet i hele Skandinavia. Vi lister her opp de du som svensk eller dansk kan få lånetilbud og innvilget lån på konto i løpet av relativt kort tid, selv om du oppholder deg i Norge i det du søker. Ferratum er kanskje spesielt interessant, ettersom de også tilbyr egen bankkonto med kredittløsning.

Omtale
Lånebeløp
Løpetid
Gebyrer
Ferratum
1 000-30 000 kr
12 mnd
Etablering: 0,- kr
Termin: 0,- kr
AnnonseEksempel: Eff. rente 258,02 % 20 000,- 1 år Kost 13 550,- inkl. 12,5% uttaksavg. Nom.rente p.å. 103,4% Tot 33 550,-
Folkia
1 000-20 000 kr
12 mnd
Etablering: 350,- kr
Termin: 30 kr
AnnonseEksempel: Eff.rente fra 79%, kr 15 000 o/1 år, totalt kr 20 195.

Dette må være i orden:

Et sted går grensen mellom feriebesøk og mer permanent tilstedeværelse i Norge. På et tidspunkt må du ordne bankkonto i landet for å delta i det på en mer smidig måte i det norske samfunnet. Det samme gjelder det å ha en postadresse og helst også en fast inntektssituasjon.

For å vurdere din lånesøknad vil banken kreve at du har

  • Norsk bankkonto
  • Norsk personnummer
  • Registrert postadresse
  • BankID
  • (og selvfølgelig påviselig inntekt til å betjene lånet)

Å opprette en norsk bankkonto i en norsk bank går normalt greit ved framvisning av pass. Banken vil kanskje spørre nærmere om hva kontoen skal brukes til. Det vanlige er at det er en brukskonto for innsetting av lønn og betaling av regninger.

Ved flytting til Norge kan du umiddelbart søke om et midlertidig personnummer (D-nummer) hos folkeregisteret. De fleste långivere vil imidlertid helst se at du har et vanlig personnummer. Det kan du søke om når du har bodd her i mer enn seks måneder.

Postadresse er en selvfølgelighet. Det ordner du også hos folkeregisteret.

En BankID er en elektronisk signatur som blant annet kan brukes til å signere for låneopptak. Det vil du få tildelt av banken du har opprettet kontoen din i.

Hvor lenge bør du ha bodd i Norge?

Låneinstitusjonen vil selvfølgelig ha en viss sikkerhet for at du holder deg i landet slik at de kan få tak i deg dersom du slutter å betale.

Når det gjelder sikrede lån, som boliglån, er det ikke et like stort problem. Hvis betalingen stopper opp, kan de alltid realisere pantet gjennom tvangssalg.

Når det gjelder usikrede lån, altså forbrukslån, er situasjonen litt annerledes. Enkelte steder krever at du har norsk statsborgerskap for å gi de lån. Det kan man normalt søke om etter sju års botid i landet.

Det vanlige er imidlertid at det oppgis at du skal ha bodd 3 år i landet. Det skilles normalt ikke mellom skandinaver og andre immigranter.

Kredittvurderingen

Oppfyller du inngangsvilkårene, kommer selvfølgelig den alminnelige kredittvurderingen. Kredittvurderingen er avgjørende for om du får lån, hvor mye du i så fall vil få og for den renten du må betale på det.

Innledningsvis må du selvfølgelig ha en inntekt som er tilstrekkelig til å betjene lånet du søker, og du skal heller ikke ha for mye annen gjeld.

Men det er også mer usynlige kriterier som kanskje betyr mer for innvandrere enn for de som er født i landet.

De som etablerer seg i landet har den første tiden byttet bolig noe hyppigere enn gjennomsnittet av befolkningen, og de har også gjerne noe mer varierende inntekter. Dette er begge faktorer som trekker ned i en kredittvurdering.

Under ligger det også en frykt for at du som immigrant beslutter å forlate landet, og dermed gjøre innkrevingsprosessen vanskelig for den som har gitt deg lånet. Som skandinav bør imidlertid ikke dette være noe hinder. Det er mange inkassobyråer som jobbe aktivt over hele Norden, og som kan iverksette innkreving på samme grunnlag i landet du befinner deg som det skulle vært der du hadde tatt opp lånet.

Andre ting svensker og dansker bør vite om lån i Norge

For å få boliglån må du fremskaffe 15 % av finansiering selv (egenkapital). Selve boliglånet kan derfor ikke utgjøre mer enn 85 % av kjøpesummen.

Det foreligger en forskrift som forbyr bankene å gi deg kreditt som fører til at du får en total gjeld som overstiger fem ganger din årlige bruttoinntekt. Det gjelder både boliglån og forbrukslån. Ved vurderingen av søknaden din skal det også beregnes om økonomien din vil tåle en renteoppgang på 5 %.

Forbrukslån skal videre ikke gis med lenger nedbetalingstid enn fem år.

Endelig vil du ikke få noe som helst lån i Norge dersom du er registrert med en betalingsanmerkning. En slik anmerkning får du dersom du ikke har betalt en regning eller lån, og det er videresendt til tvangsinndrivelse. Det tilsvarer det som kalles SRI i Danmark. En betalingsanmerkning vil imidlertid slettes umiddelbart når du betaler. Den blir altså ikke liggende igjen som den del av din historikk.

Hva ellers gjelder de forskjellige lånetyper og hva som forventes av deg som lånesøker, kan du lese alt om på de øvrige sidene på Norsk kreditt.

Noen tips til slutt

Det er fortsatt mulig å møte personlig i alle fall i banken du søker boliglån. Selv om det virker gammeldags i en tid hvor alt foregår på Internett, skal vi ikke undervurdere effekten av personlig inntrykk. Her kan du overbevise dem om at du har kontroll på økonomien og demonstrere en positiv innstilling. Ligger du i grenseland for om du skulle få lån eller ikke, er det dette som kan gi utslaget,

Store bedrifter kan også ha egne lånetilbud til sine utenlandske ansatte. Det er tilfelle for eksempel for mange selskaper i oljeindustriene og universitetene.

Du bør også vite at norske myndigheter er svært opptatt av å begrense utlånsveksten i landet. Det gis stadige skjerpende regler for utlånere, og det kan være flere på vei. Det kan være lurt å søke lånet du trenger før det kommer regler som gjør det vanskeligere.