Tilbake til nyheter

Er det lett å få kredittkort?

Tilgangen på kredittkort er god for de folk flest. Noen mener det er for lett å dem. Deriblant finner vi Forbrukerrådet og den nåværende regjeringen som har nedfelt flere begrensninger i adgangen til å markedsføre kort og annen kreditt, samt stilt stadig strengere krav til vurderingen av mottakere.

Årsaken er det stigende veksten i husholdningsgjelden, som også generer gjeldsproblematikk med personlige tragedier og samfunnsmessige utfordringer som utgang. Fokuset er altså særlig rettet mot usikret gjeld som forbrukslån og kredittkort.

Kredittkortgjeld anses å utgjøre 52 % av den usikrede gjelden i Norge, eller rundt 50 milliarder kroner. Dette er med andre ord ikke småpenger vi snakker om.

Men hvor stort problem er dette, og i så fall hvilke tiltak er det som kan hjelpe? Og ikke minst hvordan kan de påvirke din situasjon på godt og vondt? Her vil du få et nærmere innblikk i dette.

Eksplosiv bruk av kredittkort

Fra den spede begynnelsen på slutten av 1940-tallet har bruk av kredittkort blitt en nærmest dagligdags affære i våre dager. Den teknologiske utviklingen har gjort det til allemannseie.

Det er ingen tvil om at kortene, både de fysiske og de kontaktløse som er på full vei inn, er blitt nordmenns foretrukne betalingsmiddel.

Men det er en enorm forskjell på debetkortet som er knyttet til dine innskuddskonto, og kredittkortet som faktisk betyr at du låner penger du må betale tilbake. Det er selvfølgelig noe alle vet, men det skjer fort at hjernen spiller et lite puss slik at det føles som du bruker penger du har når du drar kredittkortet.

Kredittkortets popularitet bunner i forskjellige forhold. Det følger tross alt mange fordeler med det. Det kan være reiseforsikringer, drivstoffrabatter, dagligvaretilbud, garanti ved varekjøp på Internett og ikke minst rentefri utsettelse til den månedlige fakturaen forfaller.

Det er ingen tvil om at det ligger penger i kredittkort-bransjen. Det betyr at det stadig kommer flere tilbydere, at de driver en offensiv markedsføring og at de stadig deler ut flere kort.

Mange kredittkort har drivstoffrabatt

Markedsføringen av kredittkort

Et av ankepunktene er altså markedsføringen av kredittkort. Hvis du skriver kredittkortet i søkefeltet på Google vil du se en liten del av omfanget.

Det er regulert i finansavtalelovens paragraf 46 med tilhørende forskrifter. Der står det alle annonser skal ha opplysninger om

  • kredittkostnadene, det vil si effektiv rente med angivelse av kredittbeløp og kredittprofil
  • samlet kredittbeløp
  • kredittavtalens løpetid
  • totalbeløp og størrelsen på eventuelle avdragsbetalinger

Det skal også fremkomme et representativt eksempel i annonsen. I annonsen over søkeresultatet ditt kan de fremkomme slik: Eff.rente 33,87 %, kr 15000 o/12 md. – kostn. kr 2333, tot. kr 17333.

Problemet med det standardiserte eksempelet er at det ikke gir noen indikasjon på andre beløp enn i eksemplet, som er basert på et angitt forbruksmønster med et visst antall uttak i utlandet etc.

Saksbehandlingen ved søknad om kredittkort

Når kredittkorttilbyderen har fått deg på kroken, er det neste spørsmålet om det er for lempelig å få det innvilget og med høyere kredittramme enn det burde.

En søknad om kredittkort går gjennom den samme kverna som andre søknader om usikret kreditt, som forbrukslån mv.

I søknaden gir du fullmakt til at det innhentes kredittopplysninger om deg. Det betyr at det blir utlevert informasjon fra et kredittopplysningsselskap. Nye søknader vil også måtte gi en fullmakt til innhenting av opplysninger fra gjeldsregisterforetakene.

Ut fra dette vil det sendes automatiske avslag til de som ikke oppfyller de absolutte vilkårene. Det kan være dersom det er satt en bestemt aldersgrense eller du er registrert med en betalingsanmerkning.

Dernest vil det bli prøvd hvor mye kreditt du med dine inntekter og utgifter er i stand til å bære. Dette munner ut i en kredittscore.

Avslutningsvis vil du få et avslag eller et tilbud om et kort med en viss ramme. Prosessen er normalt helautomatisk ved at den blir gjort av et dataprogram. Manuell saksbehandling forekommer sjeldent.

Finanstilsynet har satt en ytterligere sperre i forskrift om at totalgjelden din ikke bør overstige fem ganger bruttoinntekten. Rammen må derfor også tilpasses dette.

Betalingen av kredittkort

Kortene har en rentefri utsettelse inntil betalingen forfaller. Det er de som ikke betaler ned hele regningen hver måned som får problemer med høy effektiv rente og etterslep.

Tidligere var fakturaen forhåndsutfylt med et minimumsbeløp. Det skapte et kontinuerlig etterheng med renter og gebyrer som hopet seg opp. Reglene er nå forandret og i dag opplyses det alltid om fullt beløp.

Det er likevel godt mulig å forbruke kortet helt til det stanses av kredittrammen. Da er det i praksis en rammekreditt på 50 000 eller kanskje 100 000 kroner med mellom 20 og 30 % effektiv rente som skal nedbetales.

Det er forståelig at dette skaper problemer.

Ta styringen med din egen kredittvurdering

Vi anbefaler at du ikke overlater til kredittkortutstederne å bestemme rammen din. Det er du som får svi hvis du bruker mer enn du klarer å betjene, ikke dem. Gjør derfor selv en beregning på hvor mye kreditt du kan leve med.

En god gammeldags oversikt over inntekter og utgifter hjelper deg godt på vei. Men vær ærlig, og ikke nedjuster postene fordi du tenker at du kan klare deg med noe mindre i en periode. Det er ofte det ikke lar seg gjennomføre i praksis.

I regelen bør du ikke ha mer kreditt enn du har egenkapital. På den måten er du i stand til å betale den ut hver måned før de stygge rentene begynner å løpe.

Det lønner seg å holde regelmessig kontroll med bruken ved hjelp av nettløsninger eller ditt eget kredittkortregnskap. Dernest bør man unngå impulskjøp med kort, og bruke det til fortrinnsvis planlagte utgifter som daglig forbruk og eventuelt ferier. Husk at det ikke er dine penger. Du låner hver gang du drar kortet.

Når det er du selv som er i styringen, er det helt klart lønnsomt med kredittkort. Les mer om de ulike kortene på vår sammenlikningsside.