Tilbake til nyheter

Myter om personlig økonomi

Det er litt for mange vedtatte sannheter der og myter der ute om behandling av penger, og som ikke stemmer for alle. Norsk Kreditt tar her for seg noen av de viktigste fordi vi synes du bør vite om dem. Særlig ettersom de igjen og igjen blir hevdet av selvutnevnte eksperter på sosiale media og av en eller annen grunn synes å ha fått en fast grobunn.

Sjekk derfor om du har basert din økonomi på ett av de understående punkter, eller om du er en av de som bidrar til feilinformasjonen.

Påstand nummer 1. Det lønner seg at lånet står på den som tjener mest.

Denne bunner i at den som tjener mest også best vil nyttiggjøre seg rentefradraget. Men så lenge de har en inntekt de kan føre fradraget i, spiller det ingen rolle hvem det står på. Rentefradraget ligger flatt på 22 %. Det blir altså det samme om en må betale toppskatt eller ikke.

Har dere selvstendig økonomi utover det felles boliglånet, er det derfor naturlig å dele rentefradraget mellom dere.

Det er altså kun hvis den ene parten har svært lav inntekt, typisk uføretrygd eller sosiale stønader, at det kan lønne seg.

Myter om økonomi kan stå for fall

Foreta alltid en faktasjekk når du blir utsatt for skråsikre påstander

Påstand nummer 2: Det lønner seg å ha lån

Lån er et viktig finansielt instrument som gjør oss i stand til å anskaffe oss bil, bolig, gjennomføre studier og mye annet, men at det lønner seg økonomisk er en sannhet med så mange modifikasjoner – at den faktisk ikke er en sannhet.

Utsagnet kan ha festet seg i en periode for mer enn 40 år siden, da det faktisk kunne stemme. Skattefradraget og den løpende inflasjonen veide opp for kostnadene på lånet slik at den såkalte realrenta ble negativ.

Slik er det ikke i dag, og vil neppe skje igjen. Situasjonen den gang førte til en boligboble som sprakk, og dette er noe Norges Bank og regjeringen fører en bevisst politikk for å unngå.

I dag er rentefradraget som nevnt ovenfor 22 %. De resterende 78 % må du dermed betale selv.

Påstand nummer 3: Det beste er alltid å investere i boligmarkedet

Boligmarkedet er normalt et godt sted å plassere pengene sine, men ikke ALLTID. Det var noen som fikk smertelig erfare dette på slutten av 1980-tallet. Det er med tanke på det som skjedde da det er pessimister som med jevne mellomrom hevder at dagens boligmarked vil sprekke og prisene synke.

Fra et toppår i 1987, tok det det 12 år før prisene var det tilbake på samme nivå. I mellomtiden var det mange som måtte gå fra hjemmene sine etter at de ble solgt på tvangsauksjon. For ikke å snakke om Kristianiakrakket i 1899.

Selv om bolig er relativt trygt, er det altså ikke fritatt for enhver risiko.

Påstand nummer 4: Du skal alltid spare så mye du kan på BSU

Boligsparing for ungdom er et av de beste spareproduktene som finnes. Men så er det nok en gang denne skråsikkerheten og generaliseringen. Det gjelder nemlig ikke alltid.

BSU har de høyeste rentene på ordinær sparing, men den virkelige gulrota er skattefradraget. Hvis du har en håpefull som ikke har skattbar inntekt mens han eller hun går på skole eller studerer, vil vedkommende ikke nyttiggjøre seg fradraget.  Du gjør dem derfor en bjørnetjeneste hvis du starter BSU-sparing for dem på dette tidspunktet. Fradraget kan ikke overføres til neste år.

Har man fylt 22 år, bør man derimot begynne med BSU uansett for å fylle den totale kvota på 300 000 kroner før man passerer 33 år.

Påstand nummer 5: Driver du for deg selv, MÅ du ha aksjeselskap

Det er fordeler og ulemper med både enkeltmannsforetak og aksjeselskap. Det viktigste er at aksjeselskap betyr en del mer administrasjon, men samtidig fritar det deg for risiko utover det du faktisk har investert i selskapet.

Når det gjelder skatter og avgifter kan det bli litt hipp som happ. Som selskap får du stort sett de samme fradragene. Hvis du ansetter deg selv som lønnstaker i AS-et får du minstefradraget, men samtidig må AS-et ditt betale arbeidsgiveravgift.

Påstand nummer 6: Det er lurt med høyt skattetrekk

Restskatt er ubehagelig. Derfor er det mange som aksepterer et forskuddstrekk som er altfor høyt for i stedet å få tilbakebetalt penger. Da sammenlikner de det gjerne med en lottogevinst når utbetalingen kommer. Andre kaller det mer realistisk for «tvungen sparing».

Men lurt er det egentlig ikke. Det beste er å ha et så presist forskuddstrekk som mulig, slik at du kommer ut på null i skatteoppgjøret. Med et skatteberegningsprogram, som blant annet ligger på Skatteetatens sider, er det heller ikke så vanskelig å få til dette. Hvis du ut fra forventede inntekter neste år ser at trekket er for høyt, kan du be om få det justert. Det samme gjelder selvfølgelig også den andre veien.

Ta også en sjekk første januar. Hvis beregningen viser at du får restskatt, er det like greit å betale ned den med en gang i stedet for å vente på skatteoppgjøret.

Flere påstander?

Dette var noen av de vanligste gjengangerne av myter i lommebokas verden. Det er flere. Det de har felles, og som er et varsel om at du bør passe deg litt, er at de som regel er kompakte og litt for skråsikre. Hvis det er råd som inneholder ord som alltid, aldri og helt sikkert, skal man aldri (sic!) ta dem for gitt. Det er ikke sikkert de gjelder i din situasjon.

Flere råd om din personlige økonomi kan du få i disse artiklene:

Slik får du mest ut av drivstoffkortene dine

Slik får du best lånerente

Oppussing det er verdt å låne penger til