Norge dårligst i økonomiplanlegging

Vi skrev tidligere om et nytt opplæringsprogram for elever i tiendeklasse, som tar for seg ulike aspekter ved ens personlige økonomi og kredittkortbruk.

Historiker Gunhild Ecklund er også en av de som er forkjemper for mer økonomiutdanning i skolen, og har skrevet flere artikler om temaet. Og det er overbevisende argumenter hun kommer med, og tall som underbygger viktigheten av økonomisk opplæring fra ung alder.

Klare tall

Ecklund drar frem flere statistikker som viser at det er et klart behov for en mer strukturert opplæring i hvordan unge skal kunne klare å styre sin egen økonomi seinere i livet.

Blant annet viser tall fra inkassobransjen at nesten hver fjerde person med en pågående inkassosak, er under 25 år, og det samlede beløpet de er skyldig i er på hele 500 millioner kroner. Dette er altså flere tusen unge mennesker det er snakk om, som da har påtatt seg lån og gjeld de ikke lenger klarer å nedbetale.

Undersøkelser viser i tillegg at over halvparten av unge som akkurat er blitt myndig, ikke vet hva renter er. Det er bekymringsverdige tall, og kan være med på å forklare hvorfor nordmenn er et av de landene i Europa som er dårligst på å benytte seg av budsjetter for å styre økonomien. Tallene her er klare igjen om vi sammenligner oss med våre naboer i Danmark og Sverige.

42% av svenskene bruker budsjett for å holde kontroll på økonomien sin, og hele 63% av den danske befolkningen gjør det samme. Tallene for Norge viser at kun 26% av nordmenn har et budsjett for å planlegge sine inntekter og utgifter.Det blir da stående som et tegn på en befolkning som ikke har god nok kunnskap om økonomi.

For dårlig undervisning

Hvordan så mange unge nordmenn ender opp med betalingsproblemer mener Ecklund har å gjøre med fraværet av et strukturert økonomifag på grunnskolen.

Økonomi finnes ikke som et fag i dag, og blir kun nevnt i enkelte sammenhenger i matematikk og samfunnsfag. Men det er ikke noe som går på hvordan man kan styre sin egen økonomiske hverdag når man blir eldre.

I fraværet av noe offentlig opplæring har det dukket opp en del ulike private initiativ, men det er vanskelig å si hvor mye det har hjulpet. Det som vil har den klart største påvirkningskraften vil være å få økonomi inn som et skolefag i ung alder.

Ikke bare vil det gjøre at den nye unge generasjonen vil vokse opp med en større økonomisk innsikt, men det gjør også at de enklere kan se samfunsøkonomiske sammenhenger seinere med en god og grunnleggende kunnskapsbase.